Straffeloven §269

Den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober 2015. Her er redaktøransvaret tydeliggjort i en form som innebærer at redaktøren kan straffes også for innhold vedkommende ikke har sett. Dette kalles det særskilte redaktøransvaret, og er formulert slik:

§269. Redaktørens ansvar for innholdet i trykt skrift eller kringkastingssending

"Den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift eller en kringkastingssending, er strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet."
Og videre:
"Straffen etter første ledd er bot eller fengsel inntil 6 måneder. Det kan ikke idømmes strengere straff enn etter den lovbestemmelse som ville ha vært anvendelig om den ansvarlige hadde kjent til innholdet.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som godtgjør at det ikke kan legges ham noe til last med hensyn til kontroll med innholdet eller tilsyn eller rettledning eller instruks for hans stedfortreder, medarbeidere eller underordnede.
Medvirkning straffes ikke."

Norske redaktørers ansvar for det de publiserer, går altså så langt at de kan holdes strafferettslig ansvarlig. Formålet med innføring av et særlig strafferettslig ansvar for redaktøren (i kriminalloven av 1842), var at man enkelt skulle kunne peke på en som var ansvarlig for det trykte ord, og særlig for innlegg som var forfattet av anonyme eller under psevdonym.

Les også Norsk Redaktørforenings omtale av de aktuelle bestemmelsene i straffeloven.

Opphavsrett: åndsverkloven

Lov om opphavsrett til åndsverk – åndsverkloven – ble først vedtatt av Stortinget i 1961 og er revidert flere ganger, siste gang i 2014. Loven regulerer bruk av åndsverk og hvem som har rett til vederlag når åndsverk offentliggjøres. Lovteksten leser du her
 

Fotolovgivning
Åndsverkloven §22 gir en generell sitatrett og er særlig aktuell i tekstlig sammenheng, men i noen grad er bestemmelsen også brukt ifm bilder og film. Les mer hos Norsk Redaktørforening.

"Retten til eget bilde" kalles gjerne bestemmelsen i åndsverkloven §45c som setter forbud mot å publisere personbilder uten samtykke av den som er avbildet. Dette er hovedregelen, og unntak i bokstavpunktene a, b og c gir normalt nyhetsmediene rett til å publisere alle aktualitetsbilder. Les mer hos Norsk Redaktørforening.

Åpenhet og innsyn
Rett til innsyn i opplysninger og dokumenter finnes i en rekke lover og forskrifter, særlig: 
•    Offentleglova
•    Miljøinformasjonsloven
•    Produktkontrolloven
•    Kommuneloven
•    Offentlighet i rettspleien

Pressens offentlighetsutvalg har en nettside med enkle og viktige verktøy for deg som ønsker innsyn i offentlige dokumenter og saksbehandling. Her ligger maler for innsynskrav og klagebrev, og du finner raskt veien til relevante bestemmelser.

Offentlig elektronisk postjournal, OEP, er stedet hvor alle offentlige etater skal journalføre sin korrespondanse. OEP presenteres som "regjeringens innsynstjeneste i offentlige dokumenter". OEP er bygget som en søkeportal, hvor du kan søke i postlistene fra departement, fylkesmenn, direktorat og tilsyn. Den informasjonen du finner interessant kan du enkelt og gratis be om innsyn i, uten betingelser for videre bruk.
Og hvis du får avslag på innsyn, går du til Pressens offentlighetsutvalg og sender klage.

Regler om innsyn i stortingets dokumenter
Det er egne regler om innsyn i det som foregår i stortingets organer. Begrepet «Stortinget» i disse regler omfatter - foruten Stortinget som kollegialt organ - stortingskomiteene, Presidentskapet, Stortingets internasjonale delegasjoner, andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets administrasjon, og Stortingets administrasjon.