Fagpressen hadde håpet og forventet at regjeringen ville ta noen offensive mediepolitiske grep som tydelig styrker finansieringen av fri og uavhengig journalistikk.

Regjeringen anerkjenner at det er et internasjonalt problem med spredning av feil- og desinformasjon, men tar likevel få nye grep for å styrke redaktørstyrte norske medier. Det er viktig med forutsigbarhet i rammevilkårene, og Fagpressen støttet derfor innføringen av de såkalte «fireårige styringssignalene for mediepolitikken».

Disse styringssignalene må ikke bli en sovepute i en tid med raske endringer og behov for aktive grep for å motvirke desinformasjon i samfunnet. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke velger å reversere endringene i momsfritaket for elektroniske nyhetsmedier, som ble fjernet i statsbudsjettet for to år siden.

Innovasjons- og utviklingstilskuddet er i statsbudsjettet foreslått inflasjonsjustert på lik linje med produksjonstilskuddet (pressestøtten). Dette er en ordning norske fagmedier ble invitert inn i fra 2023, men som praksis så langt viser at ingen fagmedier likevel slipper inn i. Forskriften som ble vedtatt, viser seg å være for snever til at intensjonen om å åpne for fagmedier kunne bli innfridd. Dette er ikke et budsjettspørsmål, men en problemstilling som Fagpressen er i god dialog med kulturdepartementet om.

Fagpressen vil delta på høring om statsbudsjettet i oktober.