– Vi er veldig glad for at Medietilsynet skal se på søknaden vår på nytt. I forrige runde ble vi avvist fordi tilsynet mener vi hovedsakelig retter oss mot medlemmer i LO. Det mener vi er feil, så det blir interessant å se hvordan de vurderer vår søknad denne gangen, sier Ane Bamle Tjellaug, redaksjonell utvikler i LO Media.

– Hvis ikke vi er kvalifisert til å søke, kan det ikke være mange andre i Fagpressen som er kvalifisert heller.

– Vi var også kritiske til hvordan Medietilsynet hadde gått fram for å vurdere oss. Det virker som om Medietilsynet har gått inn på forsida av FriFagbevegelse for å lete etter saker som underbygger det de allerede har bestemt seg for – altså at vi ikke var kvalifisert til ordningen. Vi vil derimot argumentere for at journalistikk om arbeidslivet er relevant for alle som har en jobb! sier Tjellaug. Hun legger til at det derfor er beroligende å se at Medieklagenemnda kritiserer tilsynet for nettopp denne metoden, og understreker at dette ikke er forsvarlig saksbehandling.

– Vi er glad for nemndas avgjørelse og ser fram til en ny behandling av søknaden vår. Dette er en prinsipielt viktig sak for oss. Det handler om rammevilkårene for, og anerkjennelsen av, den journalistikken i dybdemediene, sier Kaja Mejlbo, ansvarlig redaktør i Utdanningsnytt. 

Fagpressen er glad for avgjørelsen

– Det er svært gledelig at Medieklagenemnda er så tydelig på at Medietilsynet må forholde seg annerledes til den nye forskriften, sier administrerende direktør i Fagpresssen, Per Brikt Olsen.

Fagpressen har hele tiden ment at Medietilsynets tolkning av den nye forskriften ikke har tatt inn over seg at forskriftens hensikt og mål faktisk er å åpne ordningen for samfunnsviktig dybdejournalistikk.

– Samtlige medlemmer i Fagpresen som søkte støtte etter at forskriften åpnet for fagpressemedier, fikk avslag på sine søknader. Årsaken til at Fagpressen og vår advokat, Marianne Brockmann Bugge har involvert oss i akkurat avslagene til FriFagbevegelse og Utdanningsnytt, er at vi opplever at dette er gode «caser» for å skape presedens for hele fagpressekategorien, sier Olsen.

Fagpressen bidrar i to klagesaker

Fagpressen har altså samarbeidet med FriFagbevegelse.no og Utdanningsnytt.no siden mai måned, for å få omgjort avslagene de fikk på søknad om Innovasjons- og utviklingsstøtte.

– Det er avgjørende viktig å få en fornuftig tolkning av forskrifter som er nye, påpeker Olsen.

– I dette tilfellet var hensikten å åpne støtteordningen for fagmedier som dekker én næring eller bransje, forutsatt at publikasjonens journalistiske dekning er innrettet mot et allment publikum. Det blir da vanskelig å forstå at store, åpne nettutgaver – som både benyttes av allmennheten og siteres av «alle» landets breddemedier – ikke er brede nok for tilsynet, fortsetter Olsen.

I første klagerunde opprettholdt Medietilsynet avslag for begge mediene. Den andre og siste muligheten er å klage til Medieklagenemnda. Dette gjorde både Utdanningsnytt og FriFagbevegelse.

Endre vurdering eller endre forskriften?

– Det føles derfor som en halv seier når Medieklagenemnda nå sender saken tilbake til Medietilsynet, etter å ha opphevet deres vedtak i søknadene både til frifagbevegelse.no og utdanningsnytt.no

Olsen synes at det mest gledelige er begrunnelsen og den grundige gjennomgangen Medieklagenemnda har gjort.

– Den gir etter vår oppfatning klare føringer til Medietilsynet om hvordan den nye forskriften og denne støtteordningen må vurderes annerledes enn det som har vært praksis. Vi håper nå at Medietilsynet kommer fram til en praksis som oppfyller den politiske viljen til mer likebehandling av dybdejournalistikk og breddejournalistikk, basert på dagens forskrift. Alternativt håper vi at Medietilsynet kan bidra til at forskriftsteksten umiddelbart justeres, slik at forskriften fungerer slik myndighetene åpenbart forventer.

– Vi nærmer oss ny søknadsfrist for innovasjons- og utviklingstilskudd for 2024. Nå må ikke Medietilsynet trenere denne saken – eller la det gå prestisje i den – slik at fagmedier opplever å ikke kvalifisere til ordningen i enda et år, sier Olsen.

Fagpressen har også tatt opp saken med Kulturdepartementet og med Familie- og kulturkomiteen i flere sammenhenger.

– Vårt inntrykk er at hverken departementet eller politikerene helt har forstått hvorfor ingen fagmedier har kommet inn i ordningen etter at den gjennom forskrift nettopp ble åpnet for fagmedier, kommenterer Per Brikt Olsen.

Fagutvalg uten fagpresse

– Det er åpenbart at det ikke er mulig, basert på objektive kriterier eller millimeterpresisjon, å avgjøre hvor grensene skal gå for om utgivelser, er «nok» innrettet mot et allment publikum. Det er derfor viktig at Medietilsynet ved ny behandling nå benytter anledningen til å ta inn over seg hvorfor myndighetene ønsker å åpne ordningen for dagsordensettende fagmedier. Vi anerkjenner at det i en slik ordning også må være subjektive vurderinger som legges til grunn. Derfor har tilsynet opprettet et fagutvalg for å bistå i den vurderingen. Dette fagutvalget er besatt med representanter fra både breddemedier, lokalradio, kommunikasjonsbransjen og akademia, men ikke fagpresse. I de to sakene Fagpressen har involvert seg i, har ikke det hatt noen betydning fordi sakene aldri nådde fram til utvalget, oppsummerer Olsen.

Likevel oppfordrer han på det sterkeste om at når ordningen også er åpnet for fagpresse, så bør mediegrupperingen også være representert i det fagutvalget som Medietilsynet støtter seg til.

– Nå ser vi med spenning fram til Medietilsynets videre behandling av sakene til frifagbevegelse.no og utdanningsnytt.no, sier Per Brikt Olsen.

Fullstendig rapport vil bli lagt ut av Medieklagenemnda her:  https://www.klagenemndssekretariatet.no