– Når du har vært helt avgjørende for at to helt katastrofale justisfeil i Norge er avslørt, er denne prisen særdeles fortjent. Jahrs arbeid bør inspirere alle journalister, og mitt håp er at resultatene hans vil bidra til mer åpenhet i rettssystemet, sier juryleder Eivind Ljøstad.

I år var det for første gang offentliggjort hvem som var vinnerkandidatene i forkant. Hele fem prosjekter knivet om seieren. Ljøstad sier bidragene de har vurdert holder imponerende høy kvalitet.

Prisen ble delt ut under åpningen av Nordiske Mediedager onsdag 10. mai. Her er jurylederens tale til vinneren:

«På vegne av juryen vil jeg takke alle bidragsyterne og alle forslagsstillerne som har gjort arbeidet med å velge ut årets vinner av «Den store journalistprisen» intenst, krevende og svært givende. De som eventuelt skulle mene at det står dårlig til med journalistikken i Norge, burde hatt samme privilegium som oss. Å få lov til å studere og diskutere det beste av den journalistikken som er laget i Norge det siste året. Bidragene vi har vurdert holder imponerende høy kvalitet.

Nytt av året er at juryen selv nominerer finalekandidater. Vi valgte ut fem fenomenale journalistiske prosjekt som ble presentert på Pressens Hus i Oslo forrige uke.

De fem nominerte er

Journalistene Annemarte Moland og Ingunn Røren i Aftenposten A-magasinet for «Barna Norge svikter»

Christine Svendsen, Marit Higraff, Tormod Strand og Øyvind Bye Skille i NRK Nyheters gravegruppe og NRK Dokumentar og samfunn for «Trakassering og misbruk i Forsvaret».

Journalisten Kjersti Salvesen og redaktør Line Fredheim Storvik, i Første steg –et tidsskrift for barnehagelærere for «Barnehageansatte som krenker barn»

Bjørn Olav Jahr for arbeidet med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken

Faktisk og Faktisk verifiserbar for etableringen av en felles norsk verifiseringsdesk.

En av disse får altså Den store journalistprisen 2023.

Hvis det finnes en innerste kjerne i det vi i media kaller samfunnsoppdraget, så har årets vinner oppholdt seg i denne kjernen over imponerende lang tid.

Prisen går til et arbeid som får Vær Varsom-plakatens punkt 1,5 til å reise seg med stående applaus: Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner.

Vi snakker for tiden mye om falske nyheter, om AI, om sosiale medier og alt som truer medienes eksistens og rolle i samfunnet.

Men det som truer aller mest er hvis vi glemmer å være kritisk til makt. Hvis vi glemmer å være en stemme for de stemmeløse. Hvis vi glemmer kjernen i journalistikken: Vær kritisk, still spørsmål, utfordre makta og sjekk fakta.

Årets juryarbeid har overbevist oss om at norske redaksjoner overhodet ikke har glemt dette.

Alle finalistene har levert imponerende arbeid som tar utgangspunkt i de uten makt og utfordret myndighetene. Arbeid som avdekker overgrep, systemfeil og pågående svik mot nettopp de menneskene samfunnsinstitusjonene er satt til å ivareta. Og som sjekker fakta og verifiserer sannheten.

En av kandidatene skiller seg likevel ut.

Årets pris går til en person som viser at det er mulig å oppnå enorme resultater uten et mediehus i ryggen.

Han har jobbet i motvind og storm, mot nær sagt resten av verden – i hvert fall medieverden.

To av norgeshistoriens mest omtalte kriminalsaker fikk historiske gjennombrudd høsten 2022. Viggo Kristiansen ble frikjent etter å ha sittet uskyldig i forvaring i over 20 år. Fetteren til Birgitte Tengs ble fritatt for den sivile erstatningsdommen som har heftet ved han.

Begge sakene representerer dyptgående brudd med den tilliten samfunnet skal ha til rettsstaten. Justisministeren har omtalt Baneheia-saken som «kanskje norgeshistoriens største rettsskandale».

Begge sakene viser hvor viktig det er at noen er kritiske når flertallet går i bekreftelsesfella.

Årets vinner har tydeligere enn noen andre tatt den rollen. Hans arbeid har vært helt sentralt for at begge disse sakene ble gjenopptatt og uskyldige ble frikjent. Med en minutiøs tilnærming har han jobbet med begge disse sakene i årevis. Han har vist at det var utradisjonelle metoder som måtte til for å få belyst justisfeilene.

Han har skrevet bøker og vært sentral i podcaster og tv-produksjoner. Han har delt sine funn med flere mediehus, og gjennom sitt arbeid bidratt til at alvorlige systemfeil er avdekket.

Årets vinner er foreslått av mange, la meg låne ordene til en av forslagsstillerne:

"Hans arbeid er et skoleeksempel på hvordan nysgjerrighet, evne til kritisk tenkning, grundighet og utholdenhet kan føre til journalistikk som endrer menneskeskjebner og som fører til at systemfeil og maktmisbruk avdekkes. I siste instans har hans journalistikk styrket rettsstaten."

Vinneren berømmes også for å ha bidratt til det som kan bli helt avgjørende for å unngå justismord i fremtiden.

Felles for alle medier i Norge er et ønske om at Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken skal føre til mer åpenhet i straffeprosessen. Journalisters, og dermed allmennhetens tilgang til etterforskingsmateriale og bevis er i dag helt prisgitt hva politiet vil dele. Årets vinner har gjennom sitt imponerende arbeid i disse to sakene utvilsomt styrket medienes argumenter for at vi trenger en åpenhetsreform i rettsstaten.

På vegne av juryen, og på vegne av medier som ikke gjorde den jobben du gjorde.

Gratulerer.

Årets vinner av Den store Journalistprisen er Bjørn Olav Jahr.»

Årets jury har bestått av:

Eivind Ljøstad, Fædrelandsvennen/Norsk Redaktørforening, juryleder

Helle Aarnes, Aftenposten/Norsk Journalistlag

Katrine Strøm, Hamar Arbeiderblad/Mediebedriftenes Landsforening

Anne Hafstad, Sykepleien/Fagpressen

Lars Kristiansen, NRK

Bent Skjærstad, TV 2

Tidligere prisvinnere:

2022: Bergens Tidende for «Bergen Engines» og Aftenposten for «Pendlerboligene»

2021: VGs «koronaoversikt», Verdens Gang

2020: Siri Gedde-Dahl, Bernt Jakob Oksnes, John Rasmussen og Torgeir Krokfjord (Dagbladet) for artikkelserien «Glidens pris».

2019:   Maria Mikkelsen, Mona Grivi Norman og Frank V. Haugsbø (VG) for Tolga-saken

2018:   Per Egil Hegge og Finn Graff

2017:   Thomas Ergo, Hans Petter Aass og Rune Vandvik (Stavanger Aftenblad) for «Glassjenta».

2016:   Vegard Venli (Kommunal Rapport) for åpningen av aksjonærregisteret

Anders Fjellberg og Tomm W. Christiansen (Dagbladet) for «Våtdraktmysteriet»

2015:   Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen (VG) for «Historien om Odin»

2014:   Frilansjournalistene Kristin Solberg og Anders Sømme Hammer, for arbeid i konflikt og krigsområder