Fakta om endringer i ordningene for produksjonstilskudd og innovasjons- og utviklingstilskudd

Fakta om endringer i ordningene for produksjonstilskudd og innovasjons- og utviklingstilskudd

Adm. direktør Per Brikt Olsen (Foto: NTB).

Del: 

Tre viktige endringer gjør at fagmediet ditt kan ha mulighet for å få innovasjonstilskudd.
– Klikk deg inn og les de tre punktene som gir deg rammene for dette! oppfordrer Fagpressens Per Brikt Olsen og minner om søknadsfristen som er 24. februar.

Fagpressen får mange spørsmål fra medlemmer om disse støtteordningene for tiden.

– Vi registrerer også at enkelte kritiserer myndighetene for å si én ting og gjøre noe annet. Fagpressen mener derfor det er behov for å tydeliggjøre hvilke endringer som er innført. Vi oppfatter at dette er endringer som går i riktig retning, og som vil inkludere fagpresse i større grad enn tidligere! understreker Olsen. Han oppfordrer alle redaktører til å lese denne rettledningen:

Fakta om produksjonstilskudd: Denne ordningen (pressestøtten) er uendret for fagmedier

Fagpressen oppfatter at endringene i pressestøtten ikke medfører noen endring for norske fagmedier, sammenliknet med tidligere. Det er de samme kriterier som tidligere for å komme inn under ordningen. Ordningen er fortsatt slik at det er en vurdering av innholdet og bredden i innholdet, som er det åpenbare hinderet for at flere fagmedier kan kvalifisere til ordningen. Det er likevel noen få fagmedier som vurderes innenfor ordningen fordi de dekker «brede nok» områder nyhetsmessig og fortløpende.

Fakta om ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd: Det åpnes for flere fagmedier

Fagpressen er glad for at denne ordningen åpnes for fagmedier. Her er det gjort flere endringer i forskriftsteksten for å åpne for at flere fagmedier kan kvalifisere til støtte. Det er viktig å forstå hvilke endringen som er gjort, og hvordan departementet begrunner endringen og hva de forventer at det skal føre til. Dette er vesentlig for at du skal forstå om din utgivelse kan forvente å kvalifisere til ordningen.

De viktigste endringene:

1. Departementet har tilføyd i forskriften at nyhets- og aktualitetsmedier som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv, kan motta innovasjons- og utviklingstilskudd. Begrepet «samfunnsliv» refererer i denne sammenheng til den journalistiske dekningen av ulike samfunnsområder som offentlig anliggende, det vil si at sakene angår samfunnet som et fellesskap. Ordlyden er ikke ment å omfatte underholdnings-, livsstils- og forbrukerstoff, som er rettet mot leseren som privatperson.

2. Departementet har fjernet den negative avgrensningen om at tilskudd ikke gis til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.

3. Videre presiseres det at publikasjonen må ha et innhold som er innrettet mot et allment publikum, og ikke et snevrere interessefellesskap, som for eksempel fag- eller bransjefellesskap. Med dette menes ikke at innholdet må være rettet mot eller være relevant for alle og enhver, men at innholdet må være forståelig for den allmenne borger og ha offentlig interesse utenfor den smale nisjen/bransjen som publikasjonen skriver om og for. Publikasjoner som dekker én næring eller bransje, vil etter dette kunne få tilskudd etter ordningen, forutsatt at publikasjonens journalistiske dekning er innrettet mot et allment publikum.

Fagpressen er positiv til at Kulturdepartementet så tydelig anerkjenner viktigheten av de norske fagmediene. I høringsnotatet skriver departementet:

«Departementets vurdering er at fagmediene utgjør et viktig bidrag til mediemangfoldet og samfunnsdebatten, og at dette utgjør et viktig supplement til breddemedienes nyhetsdekning. Å åpne for at flere fagmedier kan motta innovasjons- og utviklingstilskudd, vil derfor kunne styrke oppnåelsen av formålet om å fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon.»

Hvordan skal fagpressen forstå dette?

Fagpressen opplever at Kulturdepartementet gjennom forskriften og beskrivelsen av hvordan forskriftsendringene skal forstås, gir klare føringer til Medietilsynets fagutvalg. Dette vil åpne for tilskudd til innovasjons- og utviklingsprosjekter for å utvikle redaksjonelt innhold – eller for fagmedier som skal implementere nye løsninger for produksjon, publisering, spredning eller konsum av redaksjonelt innhold.

Viktig dokumentasjon i «Topplisten»

Digitale fagmedier som publiserer innhold som er forståelig for den allmenne borger, og har offentlig interesse utenfor den smale nisjen/bransjen som publikasjonen skriver om, og for, vil kunne kvalifisere til ordningen.

Alle Fagpressens digitale medlemmer er del av «fagpressens toppliste». Gjennom denne målingen dokumenteres lesing og bruk som for de fleste er langt ut over egen medlemsmasse. Ingen andre mediekanaler har så åpen tilgang til det redaksjonelle innholdet som norske fagmedier. Det er også kjent at NTB, NRK og de fleste breddemedier nettopp siterer eller har fagmedier som sine kilder i saker som daglige debatteres bredt.

Praksis eller presedens settes trolig nå

Søknadsfristen til støtteordningen er 24. februar kl. 16.00
, og svar kan forventes i mai måned. Verken produksjonsstøtte eller innovasjonsstøtte er rettighetsordninger. Det betyr at det er en «pott» som skal fordeles til dem som Medietilsynet vurderer å kvalifisere.

Med tanke på at det nå er vedtatt ny forskrift, blir dette første året viktig for å se hvordan tilsynet legger opp til å praktisere det nye og endrede regelverket.

Oppfordrer medlemmer til å søke!

Fagpressen oppfordrer derfor medlemmer med gode innovasjons- og utviklingsprosjekter til å søke støtte.

– Det er tilsynets praksis som nå vil vise hvor de nye grensene for hvilke fagmedier som vurderes å være innenfor ordningen, minner Per Brikt Olsen om.

Fagutvalget for innovasjons- og utviklingstilskudd skal vurdere innkomne søknader og innstille til Medietilsynet. Fagutvalget består av leder Geir Terje Ruud, konsulent, Ruud & Company

Medlemmene ellers:

Ragnhild K. Olsen, førsteamanuensis OsloMet

Geir Håbesland, rådgiver i innovasjonsprosesser, Brandgarden

Hilde Dypaune, bedriftsrådgiver

Pål Lomeland, daglig leder i Norsk Lokalradioforbund

Varamedlemmer:

Eivor Jerpåsen, direktør innholdsutvikling, Amedia

Magne Kydland, kommunikasjonssjef Helse Fonna HF

Merethe Lillesand, spesialkonsulent, Vestland fylkeskommune

Her finner du gjeldende forskrift.

Her er Medietilsynets søkeportal for innovasjons- og utviklingstilskudd.

Fagpressekatalogen

fagpressekatalogen.no

Her er oversikt over alle medlemmene i Fagpressen.
Med informasjon om mediet, kontaktpersoner, opplag, utgivelser, priser, osv.

Annonsekampanje 2024


Her finner du den siste kampanjen til Fagpressen. Hent annonsene her!
Les også:
  • Det kan være lurt å planlegge sommeren 2025 allerede nå. Medier24 har laget en stillingspakke for sommervikarer, og tilbyr denne til Fagpressens medlemmer til en god pris.

  • Nesten 80 prosent av svarerne ga Fagpressedagen 2024 totalkarakter 5 eller 6 i evalueringen. – Tilbakemeldingene overgår alle våre forventninger! Årets arrangement er antakelig den beste Fagpressedagen vi har hatt, sier adm. direktør Per Brikt Olsen.

  • – Norsk mediehistorisk forening gjør et viktig arbeid for å sikre mediehistorisk materiale og stimulere til mediehistorisk forskning og formidling. Godt over 100 store og små mediebedrifter er medlemmer, men fagmediene glimrer dessverre med sitt fravær! påpeker nestleder i foreningen, tidligere redaktør i Utdanning, Knut Hovland.