Fagpressen på høring i anledning statsbudsjettet

Fagpressen på høring i anledning statsbudsjettet

Del: 

Per Brikt Olsen og Berit Nyman var tirsdag kveld på høring hos Familie- og kulturkomiteen. Her kan du lese hele det muntlige innlegget fra Fagpressen.

Her kan du lese hele det muntlige innlegget til Fagpressen fra gårsdagens høring på Stortinget:

De fireårige styringssignalene

Det er første gang vi tar stilling til fireårige styringssignaler for mediepolitikken. Da den forrige regjeringen foreslo å innføre dette, var det for å gi forutsigbarhet rundt rammevilkårene for de redaktørstyrte mediene. Fagpressen støttet denne ideen og påpekte samtidig viktigheten av at dette ikke måtte medføre at mediepolitikk og mediedebatt får mindre oppmerksomhet.

Mediemangfold er forutsetninger for et levende demokrati. Frie og uavhengige redaktørstyrte medier har i den sammenheng en helt sentral rolle.

Vi mener temaet fortjener en annen og bedre arena for debatt enn det har fått denne første gangen.

Med så høye ambisjoner som det legges opp til i Hurdalserklæringen, mener vi det bør være grunn til å forvente en mer aktiv langsiktig mediepolitikk enn vi opplever at regjeringen har lagt frem. Å beskrive pris- og lønnsvekst som ambisjon synes vi er for passivt.

Dette kombineres med å brått fjerne hele avgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester samt å redusere tilskuddet til NRK. Det er vanskelig å se at det er en sammenheng mellom ambisjonen som beskrives i Hurdalsplattformen og disse signalene. Utilsiktede konsekvenser i forbindelse med TV-distributørenes salg av kanalpakker, kunne vært løst gjennom justeringer, fremfor å kutte hele fritaket som er så viktig for utviklingen av de redaktørstyrte norske mediene.

Innovasjons- og utviklingsstøtten

Fagpressen er godt fornøyd med at regjeringen lytter til Medietilsynet og utvider innovasjons- og utviklingsstøtten til å omfatte viktig fag- og dybdejournalistikk. Fagpressen er spesielt fornøyd med at departementet så tydelig anerkjenner tematisk journalistikk og fagmedienes bidrag til mediemangfoldet og samfunnsdebatten. Det er derfor vanskelig å forstå at det samme departement velger å beskrive avgrensingen til ordningen på en måte som gjør det unødvendig vanskelig å forstå hvor avgrensningen går.

I forskriftens § 2a står det:

Tilskuddet gis heller ikke til medium som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap.

Denne formuleringen er mer eller mindre identisk med den tidligere – og nå avviklede – Lov om redaksjonell fridom i media. I virkeområdet til den nye medieansvarsloven pekes det på innhold, ikke utgiver. I teksten om avgrensning i lov om digitalt momsfritak -pekes det på innhold, ikke utgiver. Fagpressen mener derfor at avgrensningen for innovasjonsstøtte bør peke på at innholdet treffer offentligheten og bidrar til det offentlige ordskiftet, og ikke på utgiver.

Så godt som samtlige av de fagmediene Høgskulen i Volda beskriver i sin forskningsrapport at bidrar til det offentlige, demokratiske ordskiftet, har nettopp organisasjoner og foreninger som eiere. Slik teksten om avgrensning nå er formulert, kan det forstås som at fagmedier på sine åpne nettutgaver må dokumentere og skille mellom lesere som er medlem – og de som ikke er medlem – i utgiverorganisasjonen. Vi forstår ikke at det er lovgivers intensjon å gjøre dette så komplisert.

Fagpressen har derfor foreslått en avgrensningsbeskrivelse lik den som gjelder for dybdemedienes digitale nullmoms, fremfor å trekke frem igjen en gammel beskrivelse fra en utgått lovtekst.

Egenandel

Fagpressen mener innovasjonsstøtte er en målrettet og treffsikker ordning. Medietilsynet anbefalte å øke rammen til ordningen samtidig som den utvides med fagmedier. Fagpressen støtter Medietilsynets anbefaling og mener den økonomiske rammen bør økes i budsjettet for 2023.

Fagpressen støtter LLA i at 50% egenandel kan være for mye for noen av de mediene som trenger støtten mest. Fagpressen er likevel ikke enig i forslaget om differensiert egenandel begrunnet med at mange lokalaviser har svak økonomi. Ifølge medlemsoversikten til LLA er en betydelig andel av de små lokalavisene del av større mediekonsern. Fagpressen mener at differensiering av egenandel basert på en generell vurdering om at små lokalaviser har svak økonomi, blir for upresis og er uegnet for et slikt formål. Fagpressen mener derfor at det bør være et likt krav til egenandel for alle som deltar i ordningen.

Fagpressen foreslår følgelig at egenandelskravet i ordningen endres fra 50% til 35%, likt gjeldende for alle medier som kvalifiserer til innovasjonsstøtteordningen.

Takk

 

 

Fagpressekatalogen

fagpressekatalogen.no

Her er oversikt over alle medlemmene i Fagpressen.
Med informasjon om mediet, kontaktpersoner, opplag, utgivelser, priser, osv.

Annonsekampanje 2024


Her finner du den siste kampanjen til Fagpressen. Hent annonsene her!
Les også:
  • Det kan være lurt å planlegge sommeren 2025 allerede nå. Medier24 har laget en stillingspakke for sommervikarer, og tilbyr denne til Fagpressens medlemmer til en god pris.

  • Nesten 80 prosent av svarerne ga Fagpressedagen 2024 totalkarakter 5 eller 6 i evalueringen. – Tilbakemeldingene overgår alle våre forventninger! Årets arrangement er antakelig den beste Fagpressedagen vi har hatt, sier adm. direktør Per Brikt Olsen.

  • – Norsk mediehistorisk forening gjør et viktig arbeid for å sikre mediehistorisk materiale og stimulere til mediehistorisk forskning og formidling. Godt over 100 store og små mediebedrifter er medlemmer, men fagmediene glimrer dessverre med sitt fravær! påpeker nestleder i foreningen, tidligere redaktør i Utdanning, Knut Hovland.