Ikke før i 1643 kom Norges første trykksak. Vi lå langt etter de andre vesteuropeiske land. Omkring 1814 begynte det som skulle bli en nasjonal vårløsning. Kunnskapsrike og idealistiske personer så det som sin oppgave å opplyse et fattig folk. Deres kunnskaper skulle spres gjennom publikasjoner, først små skrifter, så tidsskrifter og aviser. I denne viktige perioden ble fagpressens oppgave som kunnskapsformidler grunnfestet.

På slutten av 1770-tallet kom de første vitenskapelige skrifter hvor forfattere brakte stoff fra utenlandske skrifter, sammen med egne meninger og forklaringer. I 1850 var tallet på mindre blad og aviser rundt 40, og mange viste seg levedyktige, med god dekning av både politikk og økonomi.

Det trykte ords sterke ekspansjon skyldtes for en stor del utbyggingen av skolevesenet. I 1827 ble almueskolevesenet innført og 20 år senere ble middelskolen utvidet til seks år, gymnasiet til tre år. Skarer av nordmenn lærte ikke bare å lese og skrive, de fikk interesser utenom det faglige pensum og søkte seg til bøker, aviser og tidsskrift. Mange aviser fikk en kort levetid, mens andre, ikke minst på grunn av dyktige redaktører, ble solide organer. Det samme gjaldt for fagblader som skulle bli viktige medspillere i arbeidet med å utvikle Norge til et mer velstående samfunn. Enkelte aviser brakte vitenskapelig og  faglig stoff, hentet fra fagblad.

Postverket utviklet seg forholdsvik raskt og i 1848 ble det opplyst at det blant den én million store postmengden var ”et økende antall aviser og blader”.

Redaktøren av Elektroteknisk Tidsskrift, Hans Henrik Berg-Jæger, er grunnleggeren av Den Norske Fagpresses Forening (i dag Fagpressen). I 1898 tok han initiativ til et møte som samlet fem tidsskrifter med et samlet opplag på 1000 eksemplarer. Foreningen ble offisielt stiftet 25. april samme år. 13 blader var med fra starten. 
Berg-Jæger hadde et utrolig vidt spenn av positive interesser – med en overveldende idérikdom og handlekraft. Han var formann i foreningen i hele 13 år.

I 1969 fikk fagblader og dagspresse momsfritak. Fire år senere settes redaktøransvaret på dagsorden og Fagpressens Redaktørforening ble opprettet. Senere ble Markedsforum, Utgiverforum og Journalistforum opprettet for å skape faglige og sosiale miljøer for de ulike gruppene av medarbeidere i fagbladene.

Hvert år siden 1979 har Fagpresseprisene blitt utdelt på et årlig arrangement.

I 1980 ble Kopinor opprettet for å få vederlag for kopiering av opphavsrettslig beskyttede verk. Fagpressen forvalter deler av pengene på vegne av redaktører og utgivere av alle typer tidsskrift. Disse benyttes i hovedsak til kompetanseheving.

Det nordiske samarbeidet ble etter en laber start endelig vellykket i 1980 da Fagpressen inviterte deltakere fra de nordiske presseforeningene til Oslo. Etter åtte år ble samarbeidet i formell form avviklet. Den viktigste årsaken var at det internasjonale samarbeidet da var kommet inn i faste former. FIPP, Féderation Internationale de la Presse Périodique, var blitt en anerkjent internasjonal presseorganisasjon som på alle sine kongresser hadde stor deltakelse fra Norden. Ved å stå samlet i FIPP, fikk man betydelig innflytelse, spesielt i Business Press Committee, hvor fagblad fra hele verden var samlet.

Fagpressen ble medlem i Norsk Presseforbund i 1996. Arbeidet for å heve den presseetiske standarden medførte et oppgjør med blader som ikke fulgte redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. I flere tiår har Fagpressen jobbet for økt uavhengighet og troverdighet i fagmediene. 

Da Fagpressen feiret hundre år – på terskelen til et nytt tusenår – var avansert datateknologi blitt hverdag i de fleste fagblader, og digitalt fremstilte tidsskrifter var et faktum. Utviklingen har naturligvis satt sitt preg på landets fagpresse. Fagpressen var ”Norges fordypningskanal nr 1” og er det fortsatt i dag. 

Da Stortinget vedtok ”Lov om redaksjonell fridom i media”, etter stort press fra blant annet Fagpressen, ble også fagbladene omfattet av loven.

På årsmøtet våren 2014 ble Den Norske Fagpresses Forening og Fagpressens Informasjonskontor samlet i én forening: Fagpressen.

Fagpressens generalsekretærer/direktører:

2017-          Per Brikt Olsen, adm. direktør
2013-2017 Elin Floberghagen, adm. direktør
1996-2013  Even Trygve Hansen, generalsekretær/direktør
1994-1996  Bastian Lie-Nielsen, adm. direktør Fagpressens Informasjonskontor
1996            Terje Klausen, fungerende direktør, Fagpressens Informasjonskontor
1977-1996  Ole –Jakob Schjerven generalsekretær/direktør DNFF