Alle velfungerende demokratier kan måles etter hvor gode de er på ytringsfrihet. Norge topper heldigvis målingene som best i klassen for pressefrihet. Den høye tilliten nordmenn har til myndighetene er en konsekvens av at vi i Norge nettopp har respekt for ytringsfrihet for den enkelte, og legger til rette for og stimulerer til mangfold, åpenhet og en kritisk fri presse. Høy tillit fra befolkningen – til demokratiet, styringsformen og egne myndigheter – er det ypperste kvalitetsstempel på et samfunn. Det er selve bærebjelken for å sikre et godt og velfungerende samfunn.

Historien viser at ytringsfrihet og pressefrihet ikke kan tas for gitt, men må kjempes for. Det er alltid krefter i samfunnet som utfordrer disse grunnleggende rettighetene. Noen slike krefter er enkle å legge merke til. Andre utfordrer samfunnet mer over tid.

Internett og sosiale medier

I løpet av de siste 15–20 årene har sosiale medier gjort sitt inntog som følge av utviklingen av bredbånd og internett. Dette har gradvis endret mulighetene til å utøve retten til å ytre seg. Det har gjort hver borger til sin egen redaktør – på mange måter en fantastisk mulighet. Men med denne muligheten har det også kommet mange utfordringer. Plattformene er globale, de tar ikke redaktøransvar, og de benytter algoritmer som kun stimulerer til optimalisering av inntekter. Algoritmedrevne plattformer bidrar til å skape «ekkokamre». Du får selekterte saker i nyhetsfeeden din avhengig av hva du har likt eller prefererer å lese/se. Over tid bidrar dette til at du ikke utfordres eller får presentert andre synspunkter. Det skaper polarisering og motsetninger. De siste årene har vi sett tydelige eksempler på dette fra USA, der informasjonen og nyhetstilbudet borgere forholder seg til, er avhengig av hvilken side av politikken de identifiserer seg med.

Til tross for at teknologien bidrar til nye muligheter å uttrykke seg på, så er konsekvensen mer ensretting, polarisering og mindre åpen og konstruktiv debatt og dialog i samfunnet. Plattformene styres av internasjonale aktører som er vanskelige å regulere med nasjonal lovgivning, og målet er økonomisk optimalisering.

Paradoksalt nok bidrar plattformenes grenseløse mulighet til nettopp å utøve ytringer, til at stadig flere land begrunner lovmessige begrensninger av ytringsfriheten med behovet for å ta kontroll på ytringer man ikke liker. Dette er en farlig utvikling hvis målet er å sikre den opplyste samtale i et åpent demokratisk samfunn.

Redaktørstyrt journalistikk

I en slik medievirkelighet er redaktørstyrt journalistikk underlagt etiske retningslinjer, viktigere enn noen gang. Mangfold må være tilsvaret på ensretting. Åpenhet må være tilsvaret på ytringsbegrensning.

Fagpressen er en presseorganisasjon som representerer 230 fag- og nisjemedier. Våre medlemmer dekker så godt som alle sider ved det norske samfunnet, med tematisk journalistikk. Eksempler på temaer er utdanning, helse, teknologi, forsvar, bygg og anlegg, arbeidsliv, landbruk, friluftsliv, kommunesektoren, samferdsel og mange flere områder. Arbeidet gjøres av vel 750 skrivende redaktører og journalister. Våre journalister arbeider hovedsakelig spesialisert innenfor sine temaområder, hvor de har gode kilder og svært ofte arbeider i dybden.

Som konsekvens av annonsebortfall, har de tradisjonelle avisene redusert antallet journalister drastisk det siste tiåret. Det har medført at svært få av de tradisjonelle mediehusene har spesialister i redaksjonene sine. Det er forståelig at prioriteringen for breddemediene er nyheter, sport og kultur/underholdning. Mediehusenes egne redaksjoner har derfor gradvis redusert sin egen evne til å rette kritisk søkelys mot viktige samfunnsområder.

Dybde og bredde utfyller hverandre

Det er et faktum at de redaktørstyrte breddemediene i stadig større grad siterer fag- og nisjemedier. Antallet NTB-meldinger som siterer en nisjetittel øker. Det samme gjelder NRK og avisene generelt – uavhengig av om de er lokale, regionale eller riksdekkende.

Generelt mener vi at samarbeidet og samhandlingen mellom redaktørstyrte medier i Norge er god. Vi samhandler godt og følger et enhetlig presseetisk regelverk via PFU-ordningen, under paraplyen til Norsk Presseforbund.

Fag- og dybdejournalistikken har dårligere rammevilkår enn annen journalistikk

Tradisjonelt har fag- og dybdejournalistikken blitt stemoderlig behandlet i Norge. Det er først de siste 25 årene kategorien har vært del av Norsk Presseforbund. De 100 årene før dette ble journalistikken ikke akseptert og lovmessig behandlet som fullverdig. I dag fremstår dybdejournalistikken som likeverdig. Kvalitets- og gravejournalistikken vi representerer, fremstår som viktige korreksjoner av falske nyheter, og samhandlingen mellom redaktørstyrte medier utvikler seg stadig.

Dybdejournalistikken fikk først i juli 2020 momsmessig likebehandling med breddemediene – altså fem år etter breddemediene. Nå kjemper vi med å komme innenfor den nye innovasjonsstøtteordningen som ble etablert i 2018. Dagens forskrift beskriver et virkeområde som holder dybdejournalistikken på utsiden av ordningen. Samtidig er det nettopp alle de små og selvstendige redaksjonene innenfor nisjejournalistikken som har et særskilt behov for å stimulere til innovasjon. Altfor mange henger etter i den teknologiske utviklingen.

Selv om dybde- og breddejournalistikk likebehandles i den nye medieansvarsloven, så møtes våre redaksjoner langt oftere enn breddejournalistikken med avslag på innsynsbegjæringer i offentlige etater, departementer og institusjoner.

Ytringsfrihetskommisjonens mandat er blant annet å beskrive tiltak for å legge til rette for velfungerende kanaler for informasjon og samfunnsdebatt.

En oppfordring fra Fagpressen er derfor at kommisjonen bidrar til at redaktørstyrt dybdejournalistikk blir løftet frem og behandlet likeverdig med den tradisjonelle nyhetsjournalistikken i Norge. Det er uforståelig og lite formålstjenlig at dybdejournalistikken fortsatt blir behandlet dårligere enn annen viktig journalistikk.

Takk for at vi har fått lov til å komme med innspill til kommisjonen. Lykke til med det videre arbeidet som er så viktig for oss alle.