Fagpressen representerer 210 norske fag- og nisjemedier – som dekker alle samfunnsområder, fag, interesser og bransjer.

Jeg vil konsentrere meg om ett område i dag: Forslaget om å innføre nullmoms for digitale nyhets- og aktualitetstjenester.

Først må vi få lov til å si at det er gjort en veldig god jobb med å bryte ny mark på området. Nå er det bare om å gjøre at avgrensningen blir god, og at den er overordnet og prinsipiell.

Konkret ber vi om at dere legger til grunn at alle digitale nyhets- og aktualitetstjenester skal omfattes av nullmomsen, og ikke bare noen – slik vi opplever at Finansdepartementet legger opp til.

Videre foreslår vi at forslaget til endring av lov om merverdiavgift (romertall III) tar inn ordet aktualitet - slik at det gjennomgående heter elektroniske nyhets- og aktualitetstjenester.

Vi var veldig fornøyde da statsbudsjettet kom – og kulturdepartementet skrev at regjeringen ville innføre fritak for alle medier som i hovedsak består av nyhets- og aktualitetsinnhold. Så må jeg innrømme at vi fikk oss en kalddusj da vi leste Finansdepartementets forslag til ytterligere avgrensning innenfor dette begrepet.

Finans bygger på en gammel definisjon fra 60-tallet for hva som er nyhets- og aktualitetsmedier. Den står seg etter vår mening ikke i dag. Skillet mellom tradisjonell dagspresse og fagpresse viskes ut når begge publiserer daglige nyheter på nett. I tillegg foreslår de at de som skal omfattes av nullmomsen må dekke et bredt spekter av samfunnsområder, samtidig som de mener at aviser med smal dekning likevel skal omfattes.

Vi mener det må etableres like regler for likt type innhold. Da må det ikke lages avgrensninger som kan virke konkurransevridende og aktivt motvirke målsettingen om mangfold.

La meg ta to eksempler: Teknisk Ukeblad Media dekker teknologi og næringsliv. Digitalt har de rundt 330 000 unike lesere i uka. Deres hovedkonkurrent på nett er Dagens Næringsliv. Skal man legge Finansdepartementets avgrensning til grunn vil dn.no være omfattet av digital nullmoms, mens tu.no kanskje ikke vil være det. Dette skyldes at Finans legger til grunn hvem som er utgiver, snarere enn innholdet i tjenesten.

Et annet eksempel er en avis som Nationen, som i hovedsak dekker distriktspolitikk og primærnæringer. De skal etter Finans sin definisjon være innenfor 0-satsen, mens medier som Norsk Landbruk, Bedre Gardsdrift og Bondebladet trolig ikke skal være det. Selv om alle disse har fritak for de trykte utgavene.

Blant annet på grunn av dagens fritak har vi et stort mangfold av fagmedier som leverer nyheter og aktualitet innen alle områder. Disse mediene er hovedleverandørene av nyheter innen sine felt. Nyhetsdekningen bare øker med digitaliseringen og lesernes forventning om å holde seg løpende oppdatert. Samtidig forventer leserne kvalitet. Derfor går ikke bare vi – men også andre medier – i retning av å satse mer på nisjer og spesialisering.

Dagens momsregler er et kraftig hinder mot nødvendig innovasjon og utvikling. Vi håper dere vil gi oss drahjelp i forhold til rammebetingelser som møter dagens utfordringer, og som i alle fall ikke er konkurransevridende.

I Kulturdepartementets proposisjon formuleres det etter vår mening essensen i det vi ber om. De skriver følgende: ”Regjeringen har som mål å modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Regjeringen har konkludert med at ordningen skal omfatte elektroniske nyhet- og aktualitetstjenester, både i form av tekst og som lyd/bilde. Dette vil si at alle medier som i hovedsak består av nyhets- og aktualitetsinnhold vil omfattes, herunder nettaviser og nyhetsbaserte tv-kanaler”.

Fagpressen ber om at dere legger en slik avgrensning til grunn, og at det ikke lages definisjoner som skaper ulike momsregler for likt innhold.

Takk.