Bransjedokumentasjon til kulturdepartementet

Bransjedokumentasjon til kulturdepartementet

Del: 

Fagpressen ønsker med dette å bidra med bransjedokumentasjon og argumentasjon knyttet opp mot notifiseringen av mva for ESA. 

Som grunnlaget vil vise må norske tidsskrift/fagmedier omfattes av de avgrensninger departementene gjør for digitalt, redaksjonelt innhold. 

Målet med en modernisert mva-politikk må være å styrke mangfoldet i pressen, gjennom å legge til rette for profesjonell, egenprodusert journalistikk om samfunnet. For å gjøre dette må det legges opp til en fremtidsrettet avgrensning. 

Etter vår mening er det viktig at avgrensningen baserer seg på innhold , og ikke type utgiver. De medier som leverer nyhets- og aktualitetsjournalistikk og bidrar til samfunnsdebatten må omfattes. Dette vil avgrense mot ikke-redaksjonelle tjenester eller medier hvor nyheter og aktualitetsstoff ikke utgjør en vesentlig del. Slik vil en fremtidsrettet mva-løsning være både prinsipiell og forutsigbar. 

Avgrensningen som gjøres må stille krav til at mediene er omfattet av Mediefridomslova, og at de har forpliktet seg til å følge Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. På denne måten vil avgrensningen skille mellom redigerte, redaktørstyrte medier og annet ikke-journalistisk innhold.  

Fagpressen tar det som en selvfølge at de medier som i dag er omfattet av fritak for papirutgavene, vil være omfattet av det samme fritak for salg av digitalt, redaksjonelt innhold. 

Fagpressen
Fagpressen er interesseorganisasjonen for 221 tidsskrift/fagmedier, som utkommer på papir og i digitale kanaler. Disse mediene kan kjennetegnes ved begrepet nisjemedier, da de produserer og publiserer nyhets- og aktualitetsjournalistikk innen ulike samfunnsområder, fag og bransjer. 

Vi representerer både utgiversiden, redaktører, journalister og andre ansatte i disse mediene, gjennom å arbeide for kvalitet, økt kompetanse og gode rammebetingelser.  

Fagmediene bidrar i særlig grad med egenprodusert journalistikk om sine felt, noe som styrker det norske mediemangfoldet. Dybdejournalistikk er like viktig innenfor det enkelte samfunnsområde eller nisje, som det er i geografiske områder. Vi ser at unik journalistikk i fagmediene er av stor verdi for leserne. Dette forsterkes gjennom at flere av de generelle mediene kutter i bemanning, og dermed også i spesialister.  Medieundersøkelser fra TNS Gallup viser at nær 60 prosent av befolkningen leser ett eller flere fagtidsskrift i løpet av en måned, og at dette er den viktigste kilden for beslutningstakere for å holde seg oppdatert om en bransje eller område (kilde: TNS Gallup: Forbruker og Media). 

I stadig større grad setter fagmediene også nasjonal dagsorden, både gjennom egen publisering og spredning gjennom andre nasjonale medier. 

Mediefridomslova
De aller fleste av våre medlemmer er omfattet av mediefridomslova, som fastslår redaksjonell uavhengighet i media. 

Kulturdepartementet uttalte etter høringene om den nye loven i 2007, at de mer spesialiserte delene av pressen fyller viktige funksjoner innenfor sine områder: 
”Særleg legg departementet til grunn at fagpressa har ei sentral rolle når det gjelde fagleg debatt og fagleg utvikling innanfor ulike næringsgreiner, fag og organisasjonar. Sjølv meir nisjeprega publikasjonar vil innanfor sine speialfelt kunne gi viktige innspel til den allmenne samfunnsdebatten”.

I merknaden til paragraf 2 i lovteksten går det frem at publikasjoner utgitt av fag- eller interesseorganisasjoner skal omfattes av loven, dersom de har betydelig (monaleg) nedslagsfelt ut over medlemsmassen, i tillegg til ambisjon om å være premissgiver og deltaker i samfunnsdebatten på sitt felt. Dette vil gjelde de aller fleste av våre medlemmer. 

Presseetikk og redaktøransvar
Alle Fagpressens medlemmer er forpliktet til å følge de presseetiske reglene, gitt gjennom Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten, og Fagpressen er også en av medlemsorganisasjonene i Norsk Presseforbund. I tillegg har alle mediene forpliktet seg til redaksjonell uavhengighet gjennom tilslutning til Redaktørplakaten. 
Kravet til å følge etikken og redaktørplakaten er hovedkravene ved innmeldelse i Fagpressen.  

Opplag – digitalt og print
Det godkjente opplaget i Fagpressen (2014) er 3,4 millioner, mens totalopplaget er på ca 4,4 millioner. Opplaget har i motsetning til andre printbaserte medier økt hvert år de siste ti årene. 

Et økende antall fagmedier etablerer digitale utgaver som tilbys i abonnent og løssalg. Aktuelle eksempler er bladene Sykepleien og Utdanning. Enkelte har fra og med årsskiftet lagt ned sine printutgaver, og satser nå kun digitalt. Dette gjelder blant annet  Journalisten og Kampanje. 
Samtidig er overgangen mellom printabonnement og digitalabonnement krevende. Per 2014 var 0,14 prosent av opplaget i Fagpressen knyttet til digitalt abonnement.  Provenyen fra digitalt innhold vil derfor i dag være nesten null.  

Samtidig som fagmediene utvikler seg både på papir og digitalt, vokser det frem spennende nyetableringer i bransjen. Dette er nesten utelukkende heldigitale og åpne nisjemedier innenfor ulike samfunnsområder, som forskning, klima, akademia med mer. 

Slik ser opplaget ut for 2014. Merk at her er det ikke skilt mellom abonnement på papir og digitalt. 
 
Kilde: Fagpressens opplagskontroll 2014. 

Annonseomsetning
Bransjen møter stadig sterkere konkurranse om annonseinntektene, både opp mot andre mediekonkurrenter, men særlig mot Google, Facebook og andre sosiale medier.  Økningen i digital annonsering kompenserer ikke lenger for det til dels betydelige fallet i printannonser. Prognosene for 2014 viser at annonseinntektene vil falle med totalt 3,4 prosent.

Merverdiavgift
Samtidig som bransjen driver innovasjon og økt digitalisering, er det et faktum at mva-problematikk i dag bremser utviklingen av digitale utgaver og abonnementssystemer. Både utgivere og redaktører avventer avklaringer for å tørre å satse ytterligere. Plattformuavhengig mva-fritak vil være svært viktig for å hindre at det er mva-systemet som avgjør takten i innovasjon. 

Dagens lovgivning er komplisert å tolke når det gjelder fagmediene, samtidig som ulike mva-satser er et hinder for å finne gode løsninger. De særegne utfordringene for fagmediene er knyttet til eierskapet og hvor omsetningen av bladene foregår, samt til beregning av mva-grunnlag. 

I mai 2014 sendte Fagpressen derfor en henvendelse til Finansdepartementet om tolkning av eksisterende lovverk. Denne har vi ennå ikke fått svar på, men et varsel om at det kan komme i løpet av mars måned. Brevet er tidligere sendt i kopi til Kulturdepartementet. 

Dagens mva-lov 
Mva-lovens § 6-2 gir fritak til abonnements- og foreningstidsskrift, og til tidsskrift med overveiende politisk, religiøst eller litterært innhold. Videre er mange av utgiverne av mediene unntatt mva-loven, jfr § 3-13 Ideelle organisasjoner og foreninger.  

Mva-fritaket ble innført samtidig med at avisene fikk fritak, og med samme begrunnelse (NOU 2010:14, side 41). 

Videre er det en forskriftsbestemmelse om at tidsskriftene er omfattet av fritak dersom de har over 80 prosent abonnement og mindre enn 20 prosent løssalg (80-20-regelen). Bestemmelsen gjør at noen få av tidsskriftene faller utenfor, men langt de fleste oppfyller denne regelen. Fagpressens opplagskontroll viser at av det totale opplaget er det kun 0,3 prosent som selges i løssalg.

Oppsummering
Fagpressen er opptatt av at regjeringen legger opp til en fremtidsrettet avgrensning, som ikke fører til svekkede rammebetingelser eller urimelig forskjellsbehandling av mediene. Vi mener derfor at: 
•    Avgrensningen må være prinsipiell og forutsigbar
•    Nytt mva-system må være plattformnøytral og fremme innovasjon
•    Avgrensningen må basere seg på journalistisk innhold, ikke på type utgiver
•    Mediene må drive nyhets- og aktualitetsjournalistikk og samfunnsdebatt 
•    Mediene må omfattes av mediefridomslova
•    Mediene må ha forpliktet seg til å følge Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten
•    Mediene må ha sluttet seg til Redaktørplakaten
 

Styret i Fagpressen

For medlemmer

Her kan medlemmer i fagpressen logge inn og få tilgang til alle rammeavtalene våre.

 

Kurs og arrangementer

Dato: 
Tirsdag 17. Mar
Kl.: 
09:00 til 10:00
Passer for: 
Redaktører
Journalister
Markedsførere

På den tredje av vårens tidlige språkøkter lærer du å skrive slik at søkemotorene lettere finner sakene dine.

Dato: 
Torsdag 19. Mar til Fredag 20. Mar
Kl.: 
09:00 til 17:00
Passer for: 
Redaktører
Journalister

På PUFF 2020 møter du Kristian Ervik med saken "Kontainer-babyen" som Åsted Norge-redaksjonen laget for TV2 i fjor. Dessuten møter du journalistene fra Avisa Nordland som laget den prisbelønte saken "Mia – jenta ingen kunne hjelpe." Klikk og se hele det innholdsrike programmet.
Meld deg på PUFF!

Dato: 
Torsdag 26. Mar
Kl.: 
14:00 til 16:00
Passer for: 
Alle

Fagpressens årsmøte holdes torsdag 26. mars på Litteraturhuset. Det skal holdes valg til fem av plassene i styret. Hvert medlem i Fagpressen har én stemme - meld deg på.
Hvis du har forslag som du ønsker behandlet på årsmøtet, må dette sendes til styret i Fagpressen senest torsdag 27. februar som er fire uker før årsmøtet (jfr. Fagpressens vedtekter).