En av grunnpilarene som sikrer det norske mediemangfoldet er at staten ikke krever inn merverdiavgift på det frie ord. Momsfritaket har i over 40 år kommet lesere og medier gode, og bidratt til kvalitet og mangfold.  

Dagens regime med fritak for papirutgaver og full avgift for digitalt redaksjonelt innhold svekker både mediemangfoldet og norske mediers utvikling. Derfor haster det med å få på plass et nytt mva-regime for digitalt innhold. 

Det er svært positivt at flere partier nå går inn for avgiftsfritak også for digitalt redaksjonelt innhold. Regjeringen skal ha ros for å ville senke avgiften for slikt innhold,  men presseorganisasjonene mener det er viktig å beholde fritaket for papirutgavene. Vi kan også love at ingen av presseorganisasjonene vil anklage regjeringen for løftebrudd dersom de overoppfyller sine løfter – og går inn for fritak også for digitale utgaver.

Det er et faktum at det er langt høyere inntekter fra papirabonnement enn digitalabonnement. Trolig vil det ta lang tid før dette endres. I mellomtiden må ikke staten bidra til å forverre en svært presset medieøkonomi. 

Momsfritaket bidrar til et stort og viktig mangfold av medier og journalistikk. Lokalaviser som leverer unikt innhold i sine områder, tidsskrift som går i dybden av fag og nisjer, regionaviser som setter dagsorden også utenfor Oslo, samt riksmedier som setter nasjonal dagsorden. Det er samspillet mellom disse som gjør at Norge har et mediemangfold å være stolt av. 

En eventuell innføring av en avgift for papirutgavene vil være tyngst å bære for små og mellomstore medier. I disse mediene er papiropplaget mest stabilt og lesermarkedet ser annerledes ut, samtidig som det tar tid å drive digital innovasjon i miljøer som ikke har tilgang på den kompetansen større medier har. 

Dagens regime med fritak for papirutgaver og full merverdiavgift for digitalutgaver er åpenbart ikke bærekraftig. Det hindrer viktig innovasjon i mediene, som ønsker å levere kvalitetsinnhold i alle kanaler hvor leserne vil ha det. Plattformnøytral mediestøtte er derfor også i denne sammenheng det beste grepet. Og tallet bør være 0. Det vil fremme innovasjon, skape forutsigbarhet og forenkle et for øyeblikket komplisert og prinsippløst momsregime. 

Elin Floberghagen, generalsekretær Norsk Presseforbund
Hege Iren Frantzen, leder Norsk Journalistlag
Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
Didrik Munch, styreleder Mediebedriftenes landsforening
Rune Hetland, generalsekretær Landslaget for lokalaviser
Bente Riise, leder Norsk Tidsskriftforening
Per Brikt Olsen, adm. direktør Fagpressen