Hvordan skal fagmediene bruke digital nullmoms?
Hvordan skal fagmediene bruke digital nullmoms?
Advokat Marianne Brockmann Bugge er ekspert på merverdiavgift og har lang fartstid blant annet fra Finansdepartementet.
1. juli i 2020 ble digital nullmoms for aviser utvidet til å omfatte dybde- og nisjejournalistikk. Det betyr at fagmedieredaksjoner kan publisere digitalt på like vilkår som aviser. De som ikke publiserer nyheter digitalt hyppig nok, må tilpasse seg fritaksbestemmelsen for tidsskrifter som legger opp til maks to digitale ny-publiseringer pr uke, for å være sikret mva-fritak.
I denne artikkelen får du rettledning for hvordan velge riktig.
Medlemmene i Fagpressen har altså tilgang til begge disse moms-fritakene, og de må selv definere seg i riktig kategori, avis eller tidsskrift.
Oppskrifter for nullmoms
– Et fagblad som digitalpubliserer utgavene sine som pdf eller e-avis omtrent hver gang de utgir en trykt utgave, kan ikke kreve nullmoms som avis. Men de kan eventuelt komme inn under det andre fritaket, ved å definere seg som digitalt tidsskrift. Da kan de oppdatere den digitale utgivelsen inntil to ganger i uken, forklarer advokat Marianne Brockmann Bugge. Hun er ekspert på merverdiavgift og har lang fartstid blant annet fra Finansdepartementet.
– Fagmedier som derimot har hyppigere digital publisering, typisk daglig, kan definere seg som avis, ifølge den nye forskriften som ble laget sist sommer, forklarer Brockmann Bugge.
Adm. direktør i Fagpressen Per Brikt Olsen understreker at det er viktig for alle redaktører i Fagpressen å gjøre et riktig valg, slik at de kan nyttiggjøre seg den nyvunne digitale nullmomsen.
– Vi ser også at det kommer spørsmål fra redaktører som viser at det kan være litt krevende å finne ut hva som er riktig. Vi stiller selvsagt opp og svarer på spørsmål, sier han.
Hjelp til å velge riktig
Marianne Brockmann Bugge har formulert en beskrivelse som viser hvordan du sondere deg fram til riktig mva-kategori:
Det første som kreves er at hver digitale publikasjonsform må tilordnes korrekt mva-fritak. Etter lovendringen 1. juli 2020 betyr det at den enten må kunne defineres som en digital avis eller som et digitalt tidsskrift, slik disse er beskrevet/definert i mva-lov og tilhørende forskriftsbestemmelser. (Se lenker til lov og forskrift nedenfor).
- Avis krever hyppig publisering, ukentlig eller oftere, og må ha enten bredde eller dybde mht nyhetsinnholdet.
- Tidsskrift skal ha en fast utgivelsesplan, være nummerert tilsvarende trykte utgaver, og kan derfor ikke ha løpende digitale oppdateringer på samme måte som en avis. Mva-fritaket for digitale tidsskrifter forutsetter dessuten at 80/20-regelen opprettholdes som for trykte utgaver. Er det mer enn 20% av et opplag som deles ut gratis eller selges som løssalg/utenfor abonnement, er det med andre ord mva på salget.
Derimot mener advokaten at dersom digitale abonnementer og papirabonnementer «blandes», og det er mer enn 80% i digitale og papirabonnementer samlet, så vil mva-fritaket gjelde både for de trykte og de digitale utgavene.
Marianne Brockmann Bugge peker også på at gratis nettutgaver kan være en utfordring, fordi Skatteetaten i en enkeltstående sak har uttalt at gratis tilgang ligger utenfor mva-lovens område, og derfor skal fradragsretten begrenses.
– Sett fra bransjens ståsted, er det imidlertid lang praksis for å anse gratis nettutgaver som finansiert av annonseinntekter, eller at de er en markedsføring av de trykte tidsskriftene. Dette bør innebære at fradragsretten er i behold.
– Redegjør for din egen vurdering
Brockmann Bugge anbefaler uansett at de som innretter seg etter nevnte mva-regler, gjør kort rede for hvordan de har vurdert egne utgivelser, når de sender inn skattemelding for mva..
– Det beskytter virksomheten mot ileggelse av tilleggsskatt dersom Skatteetaten har et bokettersyn og er uenige i den forståelsen utgiver har lagt til grunn, påpeker hun.
Her finner du Lov om merverdiavgift De relevante bestemmelsene finner du i § 6–1, (6–2) og 6–3.
Oversikt over forskjellige avgiftssituasjoner som Fagpressens medlemmer kan befinne seg i:
IKKE REGISTRERT I MERVERDIAVGIFTSREGISTERET
- Blad som deles ut til foreningsmedlemmer uten annonser. Bladet kan søke trykkeriet om å få avgiftsfri trykkefaktura. Ingen øvrige MVA-fradrag.
- Åpen nettutgave, ingen MVA-fradrag.
REGISTRERT I MERVERDIAVGIFTSREGISTERET
- Gratis utdelt blad og/eller gratis utdelt digitalutgave, annonsefinansiert. Fullt fradrag for inngående mva, forutsatt at det kan argumenteres med at det er tilknyttet annonseinntekter.
- Åpen nettutgave, annonsefinansiert. Fullt fradrag for inngående mva., forutsatt at det kan argumenteres med at den er tilknyttet annonseinntekter.
- Blad i abonnement/forening 80/20 prosent av opplaget (med eller uten annonser) = Nullsats på abonnementssalget og fullt fradrag på alle kostnader.
- Blad med lukket, digital versjon, begge 80/20 = Nullsats på bladet- Nullsats på abonnement ihht til nye regler, og fullt fradrag på alle kostnader. (Begrensning på digital oppdatering).
- Blad 80/20 - Åpen nettugave = Nullsats på abonnementssalget. Ingen avgiftsbehandling på nettutgaven og fullt fradrag for inngående mva, forutsatt at nettutgaven kan defineres som driftsmiddel i markedsføringen av det trykte bladet, eventuelt at den er tilknyttet annonseinntekter.
- Blad 80/20 - Plusset nettugave = Nullsats på abonnementssalget. Nullsats som digitalavis i abonnementssalget, og fullt fradrag for alle kostnader.
- Blad utenfor 80/20 - plusset nettutgave. MVA på bladabonnement, og nullsats på nettutgaven, forutsatt at den kvalifiserer som digital avis. Fullt fradrag for kostnadene.
- Plusset nettutgave = Nullsats som digitalavis for abonnementssalget, og fullt fradrag for alle kostnader.
Hvis du har flere spørsmål, ta kontakt med en av oss i Fagpressens administrasjon:
