Fagpressen representerer 225 norske fagmedier og tidsskrift, med et totalopplag på 4,4 millioner. De dekker alle samfunnsområder, fag og interessefelt – og tilbyr et stort mangfold av egenprodusert journalistikk som går i dybden.  

Norsk tidsskriftforening har nær 90 tidsskrift som medlemmar, av desse er rundt 60 kulturtidsskrift som tar for seg, politikk, kultur og samfunnsspørsmål. Og 30 er vitskaplege tidsskrift. Desse publiserer i hovudsak lengre fagbaserte artiklar og essay, og nokon også journalistikk. 

Tidsskriftene har siden slutten av 60-tallet vært omfattet av momsfritak. I likhet med avisene – og med samme begrunnelse: 

På den ene siden et ønske om å beskytte norsk språk – og på den andre en erkjennelse av at avgift på medier ville gi færre stemmer og lavere kvalitet. På den måten var og er begrunnelsen knyttet opp mot de overordnede målene i mediepolitikken om å fremme ytringsfrihet, mangfold og kvalitet. Det er mål som har stått fast gjennom ulike regjeringer og over mange tiår. 

Det vi trenger nå er djerve politikere som forstår verdien av det store mediemangfoldet vi har og som vi bør bygge videre på. Det viktigste grepet er å innføre 0-sats også for digitalt redaksjonelt innhold. 

Norske tidsskrift kjennetegnes ved at de ofte har små og sårbare redaksjoner, som produserer original journalistikk som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Mange utgis av frivillige og ideelle organisasjoner, som nettopp ønsker å satse på troverdig journalistikk. 

Opplaget i fagpressen har økt de siste ti årene, og papirutgavene står fortsatt veldig sterkt. 
Samtidig utvikler redaksjonene digitale utgaver og digitale abonnementsmodeller. Nesten alle våre nye medlemmer er heldigitale. Dagens digitale momssats på 25 prosent er derfor et stort hinder for utvikling – og vi ber derfor om at det innføres samme 0-sats digitalt som på papir.  

Vi mener prinsipielt at det ikke bør legges avgift på journalistikk, og at det er innholdet som bør avgjøre hvorvidt en er omfattet av fritak eller ikke.  

I det minste mener vi at de mediene som er omfattet av fritaket i dag, må kunne få de samme rammebetingelser digitalt. Det er en veldig rar konstruksjon at samme type innhold på papir og nett skal ha ulik momssats. 

De tøffe tidene i mediene er det i hovedsak bransjen selv som må håndtere. Vi må utvikle gode løsninger for digitale abonnement og digitale utgivelser. Men vi trenger rammebetingelser som gir rom for å finne de gode løsninger,  som fremmer innovasjon, og som er sammenhengende og forutsigbare. 

Fagpressen håper at vi har de modige og dristige politikerne mediene trenger. At dere vil vedta rammebetingelser som gjør det mulig for mediene å lykkes. For at vi skal kunne levere enda bedre journalistikk til leserne – uansett hvilken kanal de ønsker å lese, høre eller se den i. Vi håper å kunne skryte av det når statsbudsjettet er endelig i havn. 

Norske kulturtidsskrift går heilt tilbake til 1760. Det pussige er at tidsskriftet som publikasjonstype har halde seg heilt fram til i dag, faktisk også formatet. Det er mindre enn avisa, og større enn boka. Døme på slike tidsskrift er Samtiden, Syn og Segn, Minerva og FETT. 

Vi likar å seie at i tidsskrifta får du dei litt lenger tankane, den grundige argumentasjonen, dei djupare innsiktene. Ein har meir plass til tankeliv og ny kunnskap – også formidla til folk utanfor sine eigne fagfelt - og det er gjerne her norsk fagspråk og terminologi innan ulike felt oppstår. 

Dei fleste kulturtidsskrifta blir utgitt på papir, den digitale utviklinga har ikkje kome langt her. Det kjem nokre nyetableringar på nett, men foreløpig svært få. 

Norsk tidsskriftforening støttar kravet om nullmoms for både papir og digitale utgjevingar, og at det sjølvsagt må vere like vilkår for aviser og tidsskrift. Tidsskrifta er ikkje mindre utsette enn avisene, vi treng også gode rammevilkår for nye satsingar og utvikling. Det ligg sjølvsagt heilt opp i dagen at mange nye tidsskrift vil og bør vere digitale, men med dagens 25% moms, er det få som går i gang med det. Ein flat 8%-moms er også for stor belastning. 

Tidsskrifta set dagsorden og skaper debattar. Vi produserer nye skribentar og deltakarar til det offentlige ordskifte – i fleng. Om ein kan snakke om eit skrift-kulturens økosystem, er tidsskrifta krillen. Ikkje så store kvar for seg, men til saman heilt avgjerande for heile systemet.  

Tidsskrifta er også den fattigaste delen av norsk skriftkultur, og treng støtte. Difor er vi uroa over nedskjeringa av litteratur-løyvinga til kulturrådet, og ber om at løyvingane til tidsskrifta og periodiske publikasjonar blir heva. Det er ikkje her det skal satsast mindre. Tidsskrifta har vore vitale i over 250 år – og må vere det framover også. Om det er på papir eller nett.  

Derfor må teknologi-nøytral momsfritak også omfatte tidsskrifta  – heilt spesifikt må tidsskrift inn i formuleringane om momsfritak.