Budsjetthøring i Finanskomiteen 21.10.2014

Plattformnøytralt mva-fritak for nyhetsformidling og samfunnsdebatt m.v.

•    Bransjen ber ikke om noe nytt, bare at eksisterende ordning videreføres inn i en digital fremtid.
•    Bransjen ber ikke om mer penger. Provenytapet vil være omtrent likt, rundt 1,5 mrd. kr. 
•    Annonser vil fremdeles ha full mva-sats, som i dag.
•    Gode rammevilkår for nyheter og samfunnsdebatt er et politisk verdivalg.

Hvorfor skal det være fritak?
Grunnlovens § 100, sjette ledd, sier at staten har ansvar for å “legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale”. Mva-fritaket er statens viktigste virkemiddel. Det er både riktig og nødvendig at samfunnet gjennom mva-fritaket bidrar til å gi befolkningen tilgang til et mangfold av medier og godt innhold. Bare et mangfold av frie, uavhengige og økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt.
Hva dreier saken seg om?
Mva-fritaket for kjøp av papiraviser har eksistert siden lov om merverdiavgift ble vedtatt i 1969. Det må videreføres i den digitale hverdagen og også gjelde kjøp av digitalt redaksjonelt innhold.
Hva er omfattet?
Det er bare brukernes kjøp av redaksjonelt innhold vi snakker om. Alle medier betaler full mva på annonseinntektene.
Hva er begrunnelsen?
Da merverdiavgiften ble innført i 1970 ble kjøp av aviser gitt fritak. Begrunnelsen var at det "er betenkelig å beskatte det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske." Det ble også pekt på at "en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende." Denne begrunnelsen gjelder ennå.
Hva koster det?
Statens tap av mva-inntekt som følge av fritaket er rundt 1,5 mrd. kr årlig. En utvidelse av mva-fritaket til også å gjelde digitalt redaksjonelt innhold vil ikke øke dette tapet, fordi mediehusenes brukerinntekter fra papirutgivelser vil synke minst like mye som de digitale brukerinntektene vil øke.
Kan Norge gjøre dette?
Etter EØS-avtalen står Norge fritt til å avgjøre om en bestemt vare eller tjeneste skal skatte- eller avgiftsbelegges, bestemme skatte- og avgiftssatsen og fastsette de rettslige rammene for skatte- og avgiftsordningen. Mva-fritak for kjøp av digitalt redaksjonelt innhold vil ikke innebære statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 (1). EØS-avtalen er derfor ikke til hinder for å innføre mva-fritak for digitalt redaksjonelt innhold.
Kan det avgrenses på en god måte?
En mva-avgrensing må ikke låses til fortiden, men utformes slik at den er tilpasset den rivende utviklingen mediene er inne i. En fremtidsrettet avgrensing må forholde seg til det redaksjonelle innholdet, ikke hvem som er utgiver. Den gamle situasjonen med klart adskilte medier utfordres når alle møtes på en felles digital arena. Det betyr imidlertid ikke at avgrensingen blir grenseløs. Det er mulig å etablere en avgrensing for hvilket digitalt redaksjonelt innhold som skal omfattes av mva-fritaket. Dette er gjort i Frankrike, hvor ordningen trådte i kraft 1. februar i år.
Formelle krav må være at mediene har en ansvarlig redaktør, at de følger pressens etiske regelverk og er redaksjonelt uavhengige slik det beskrives i Redaktørplakaten og “Lov om redaksjonell fridom”.
Avgrensingen må også stille andre krav til mediene. De må regelmessig selv produsere og offentliggjøre redaksjonelt innhold og redaksjonelle tjenester som er rettet mot og er åpent tilgjengelig for allmennheten og det norske markedet. De må drive formidling av nyheter, aktualiteter, samfunnsstoff, debatt og dekke publikums behov for informasjon de trenger for å orientere seg, forstå og delta i samfunnslivet. De må avspeile kultur- og samfunnslivet, fremme lesing og bruk av språket og bidra til å bygge identitet, kompetanse og forståelse for egen rolle i samfunnet.

Å videreføre prinsippet om mva-fritak vil være en god måte å avslutte feiringen av grunnlovsjubileet på.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL)                Norsk Redaktørforening
Landslaget for lokalaviser (LLA)                    Norsk Presseforbund
Norsk Journalistlag                            Fagpressen