Da Annette Trettebergstuen presenterte styringssignalene i fjor, gjorde hun et poeng av at justering for lønns- og prisvekst i perioden skulle være å betrakte som et gulv, ikke som et tak.

– I den kraftige dyrtiden vi nå er inne i, er det skuffende at regjeringen ser ut til å bruke "gulvet" nettopp som et "tak". Når prisveksten slår inn for fullt og konkurransen fra internasjonale tek-aktører – som arbeider under helt andre rammevilkår enn norske redaktørstyrte medier – er det behov for en aktiv mediepolitikk. Dette budsjettet reflekterer dessverre ikke det, sier Per Brikt Olsen.

Plattformnøytral moms 

Fagpressen mener at fjorårets reversering av momsfritaket for lyd og levende bilder var forhastet og feil. Norsk redaktørstyrt journalistikk må likebehandles avgiftsmessig, uavhengig av hvordan den skal distribueres. Olsen uttrykker forståelse for at momsfritaket måtte endres, men å fjerne fritak helt, bidrar til å reversere utviklingen for norske digitale medier.

– Nå sier regjeringen at dette skal justeres ved at andelen levende bilder og lyd kan økes noe i norske nettutgaver uten å bli avgiftsbelagt. Men dette er for svakt og fremstår uklart. Vi trenger et likestilt og plattformnøytralt regelverk som ikke skaper usikkerhet og demper innovasjonen.

Innovasjons- og utviklingsstøtten

Fagpressen jublet i fjor på Fagpressedagen, da kulturministeren i en egen hilsen til fagmediene sa at innovasjonsstøtteordningen skulle åpnes for flere fagmedier i 2023.

Så ble det utarbeidet en forskrift som dessverre ikke tok hensyn til Fagpressens innspill om at reglene ble utformet altfor komplisert. Dette har medført at samtlige fagmedier som søkte i ordningen i år, har fått avslag på søknaden.

Per Brikt Olsen minner om at Fagpressen nå samarbeider med to av de medlemmene som har fått avslag, i en klagebehandling hos Medieklagenemnda og Medietilsynet.

– Det er avgjørende viktig at tolkningen av forskriften blir tydeliggjort. For oss ser det ut som om man har valgt å gi avslag uten å fullt ut ta inn over seg den nye forskriften. Dersom avslagsvedtakene blir stående, er det nødvendig å endre forskriften. Ellers er det jo bare tull og tøys å hevde at ordningen er åpnet for flere fagmedier.

Distribusjon

– Fagpressen har 243 medlemmer. 186 av dem utgir papirutgaver i tillegg til digitalutgavene. For papirutgavene er det betryggende å se at regjeringen ved Samferdselsdepartementet legger opp til et anbud som vil gi fortsatt distribusjon over hele landet, påpeker Olsen.

Dagens distribusjonsordning avsluttes sommeren 2024, og departementet legger opp til et nytt anbud med forlengelse av dette.

– Trenger demokratiforsikring

– Fagpressen håper at den videre behandlingen av budsjettforslaget gjennom Stortinget kan bidra til å sette en aktiv retning på budsjettet og mediepolitikken. Fireårige styringssignaler kan være bra for forutsigbarheten, men det kan også bli en sovepute i en tid der det er behov for en langt mer aktiv mediepolitikk, påpeker Per Brikt Olsen.

– Vi er i en tid der det er behov for å styrke redaktørstyrt journalistikk på alle områder i samfunnet – som en nødvendig demokratiforsikring. Vi håper at det endelige budsjettet i sterkere grad vil bli det.

Se også fyldig dekning av det framlagte mediepolitiske budsjettforslaget hos Journalisten og Medier24.