– Fag- og dybdejournalistikken skal ikke lenger diskrimineres, er formuleringen som kulturminister Trine Skei Grande har benyttet gjentatte ganger. Finansminister Siv Jensen sier i en pressemelding tirsdag at « … fritaket vil sikre lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrifter, og er i takt med den digitale utviklingen i samfunnet».

Dette er direkte misvisende sammenholdt med det regjeringen la frem i revidert nasjonalbudsjett tirsdag. Det regjeringen gjør, er å plassere digital journalistikk fra fagmediene inn i en trang og umulig «boks» med helt særegne krav – som er direkte diskriminerende sammenliknet med avgiftsbehandlingen av annen journalistikk.

Papir-premisser for digital publisering

Den viktige fag- og dybdejournalistikken i Norge blir av denne regjeringen henvist til å utgi digitalutgaver som om utgavene skulle vært papirutgaver. For å oppnå digitalt momsfritak, må publikasjonen følge en utgivelsesplan og bestå av nummererte utgaver. En utgave som er utgitt og publisert kan ikke endres eller redigeres, med mindre det dreier seg om å rette skrivefeil. Gjør man noe annet, er man straks på utsiden av reglene for fritak og må betale 25 prosent moms.

Det hjelper lite at regjeringen foreslår at det skal åpnes for moderat innslag av levende bilder og lenking, så lenge den samtidig sier at dynamiske utgaver faller på utsiden av fritaksordningen. Når en slik løsning beskrives av regjeringen som «i takt med den digitale utviklingen i samfunnet», så blir det hele uforståelig. Dette er jo å tvinge den digitale fag- og dybdejournalistikken inn i løsninger publikum ikke vil lese, og som utgivere forlot for minst ti år siden.

Den beskrevne løsningen er direkte konkurransevridende og svært lite framtidsrettet. For oss i Fagpressen fremstår det som uforståelig at en regjering som oppfordrer til innovasjon, og i tillegg har en digitaliseringsminister, kan finne på å «pålegge» hele den norske fag- og dybdejournalistikken å publisere digitalt som om det skulle være papirpublisering.

Dette er svært lite innovativt, og det vil rett og slett ikke fungere.

Hvorfor foreslår regjeringen en løsning som åpenbart ikke fungerer?

Fagpressen har sammen med de andre presseorganisasjonene arbeidet for likebehandling for digital dybdejournalistikk gjennom flere år. Vi har i hele denne perioden møtt mediepolitikere og finanspolitikere fra regjeringspartiene og fra opposisjonen. Vi har møtt stor innsikt og forståelse, og vi har fått forsikringer om at saken nå endelig skulle få sin løsning på en fornuftig måte i revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det er derfor vanskelig å forstå hvordan det henger sammen at vi nå, etter en høring med 30 høringssvar som gir regjeringen råd om å endre den foreslåtte løsning, står igjen med en løsning som minner mest om en parodi i en digital tidsalder.

Finansdepartementet velger i utformingsfasen å se bort fra de mange faglige rådene høringen ga. I tillegg velger departementet å avvise dialog med bransjen. Framfor å utvide den velfungerende ordningen som norske dagsaviser har benyttet siden mars 2016, velger regjeringen å «løse» utvidelse av digitalt mva-fritak via den spesielle tidsskriftparagrafen § 6.3 i merverdiavgiftsloven.

Fagpressen og alle de andre presseorganisasjonene har gjennom flere år pekt på at den åpenbart gode løsningen er å utvide dagens ordning for breddenyheter til også å gjelde dybdenyheter. Konkret betyr det å utvide dagens ordning for dagsaviser gjennom momslovens § 6.2.

Stortingets bestilling

I kapittelet «Innleiing og sammendrag» refererer regjeringen selv hvilken oppgave den ble gitt av Stortinget i budsjettdebatten høsten 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk, herunder betydningen for uavhengige journalister, og legge dette frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.».

Stortinget bestilte altså en løsning til levering for et år siden. Den kom ikke da.

Fagpressen ble, sammen med de andre presseorganisasjonene, henvist til å vente på mediemeldingen og den påfølgende høringen. Nå, i mai 2019, er høring gjennomført og mediestøttemelding avgitt. Fremdeles er det ikke levert på Stortingets bestilling.

Ikke for sent å snu!

Bestemmelsene som regjeringen skriver at de ønsker å benytte for fagmedienes digitalutgaver, er kopier av bestemmelsene som gjelder for trykte tidsskrift. Departementet skriver derfor selv at de «må tilpasses det elektroniske formatet» før de innføres 1. juli 2019.

Fagpressen håper virkelig at regjeringen gjør mer enn å tilpasse språk og uttrykk. Vi oppfordrer regjeringen til å benytte en siste anledning før RNB vedtas, til minimum å kutte ut kravet om en utgivelsesplan, og derved åpne for dynamiske utgaver.

Punktet i RNB-dokumentet som heter «2.4.3 særskilt om merverdiavgiftsfritaket for elektroniske tidsskrift» er utformet på en måte som gjør at løsningen ikke har noen verdi for journalistikken den er ment å ha en virkning for. Faktisk er det grunn til å advare mot å publisere digitalt på en slik måte. Digital publisering må gjøres på digitale premisser, ikke på papirets premisser. Alle som har gått fra analog distribusjon til digital distribusjon vet det.

Slik fritaksbestemmelsene fremstår nå, må man må klype seg i armen for å forstå at dette er skrevet i 2019. Vi oppfordrer regjeringen til å gjøre en redigering slik at målet om en innovativ mediepolitikk ivaretas, og fagmediene kan bidra med viktig journalistikk.