– Vi fikk avslag fra Medietilsynet. De mener at Frifagbevegelse ikke har en generell nok målgruppe. Da er det mange som faller utenfor ordningen, vil jeg mene! sier redaktør og daglig leder Tore Ryssdalsnes i LO Media.

LO Media vil trolig klage på avslaget, slik man har anledning til. Også Utdanning har fått avslag på sin søknad og redaktør Kaja Mejlbo vurderer å klage.

Adm. direktør Per Brikt Olsen i Fagpressen sier at trafikktallene og brukerne til LO Media viser at de nettopp når ut bredt og nettopp bidrar til samfunnsdebatten.

– Vi ser gjerne nærmere på hvordan Medietilsynet har begrunnet avslaget til Frifagbevegelse, sier Olsen. Han mener også at det er avgjørende at flere fagmedier klager dersom de får avslag.

– Det er nødvendig å få prøvet tolkningen av å "nå bredt ut i samfunnsdebatten fra et avgrenset område". Digitale brukertall og faktisk dagsordensettende journalistikk kan dokumentere at flere fagmedier nettopp når bredt ut og oppfyller dette kravet.

Olsen retter samtidig oppmerksomhet mot hvordan fagmediene beskriver sine formål:

– Det er viktig at fagmedienes formålsparagrafer tar opp i seg forskjellen på det trykte medlemsbladet og den åpne, digitale utgaven. Vi ser at mange "bare" inkluderer den brede nettutgaven i den «gamle» målbeskrivelsen som var laget for en trykt medlemspublikasjon.

– Fagpressen bidrar gjerne medlemmer med å sikre at flere avslåtte søknader blir vurdert på nytt, sier Olsen.

Nytt terreng med uklare grenser

– Fagpressen opplever at forskriften avgrenser mot medlemsutgivelser på papir og nett som hovedsakelig blir distribuert til medlemmer. Medlemsutgivelser som er åpne for allmennheten, og har uttalt mål om å nå allmenheten i tillegg til egen bransje, oppfatter vi som søkegode innenfor forskriften, sier Per Brikt Olsen. Han understreker at brukertallene som blir målt gjennom Kilkaya og Fapressens toppliste nettopp dokumenterer at svært mange av de organisasjonseide nettpublikasjonene benyttes av allmennheten.

– Det er også i stor grad disse mediene som siteres hyppig i breddemediene. Slik danner journalistikken fra fagmedier grunnlag for offentlig debatt, hver dag, påpeker Per Brikt Olsen.

Departementet beskrev selv i sitt høringsnotat i fjor, at det er innholdet som må være avgjørende:

«Videre foreslås det å presisere at publikasjonen må ha et innhold som er innrettet mot et allmennt publikum, og ikke et snevrere interessefellesskap, som for eksempel fag- eller bransjefellesskap. Med dette menes ikke at innholdet må være rettet mot eller være relevant for alle og enhver, men at innholdet må være forståelig for den allmenne borger og ha offentlig interesse utenfor den smale nisjen/bransjen publikasjonen skriver om og for. Publikasjoner som dekker én næring eller bransje, vil etter dette kunne få tilskudd etter ordningen, forutsatt at publikasjonens journalistiske dekning er innrettet mot et allment publikum.»

Det er altså dette som definerer tolkningsretningen fra departementets side, av den justerte forskriften som ble iverksatt i fjor høst. Det legges opp til at fagmedier er søkegode til innovasjonsstøtte.

Hva mener statsråden, departementet og tilsynet?

I fjor høst gjorde Kulturdepartementet og statsråd Annette Trettebergstuen et nokså tydelig poeng av at de nettopp ønsker å anerkjenne journalistikken fra redaktørstyrte fagmedier:

– Fagpressen er ekstremt viktig for ytringsfrihet og vårt demokrati. De har evnen til å gå i dybden på temaer som nyhetspressen ikke kan. Som alle andre medier er også fagpressen digitalt utsatt, sier statsråden i et intervju med NTB, publisert bl a i Journalisten 7. september. Trettebergstuen presiserer her at dette er et ledd i at regjeringen ønsker å anerkjenne og styrke fagpressen. Kultur- og likestillingsministeren ga disse signalene da regjeringen sendte den nye forskriften på høring i september i fjor. Hun gjentok budskapet i videohilsenen som hun sendte til deltakerne på Fagpressedagen i november.

Det er Medietilsynet som forvalter alle de offentlige pressestøtteordningene og saksbehandler søknadene. Dette skrev Medietilsynet i sin søkeportal i fjor høst:

"Regjeringen sendte onsdag ut forslag om å øke støtten til de minste mediene og inkludere deler av fagpressen i tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling. – Dette gjør at de minste mediene kan gjennomføre prosjekter de tidligere ikke hadde mulighet til. I tillegg får flere medier mulighet for å få støtte, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet."

– Vi anerkjenner selvsagt at søknader som skal innvilges, må være gode nok, og at det ikke er noen automatikk i å få en søknad innvilget. Likevel synes vi det er underlig at ingen søknader fra fagmedier er funnet verdige. Avslaget på søknaden fra Frifagbevegelse – den redaksjonen som trolig lager mest journalistikk om arbeidsliv i Norge – skaper nok en gang en situasjon der Fagpressen ser ut til å måtte dokumentere sin journalistikk bedre enn andre. Det mener vi ikke harmonerer med budskapet fra regjering og departement for et halvt år siden, sier Per Brikt Olsen.