Pressen samstemt om innsyn i aksjeeierskap
Pressen samstemt om innsyn i aksjeeierskap
Pressen leverer felles høringssvar om åpenhet og innsyn i aksjonærregistrene. (Foto: BN).
En samlet norsk presse har levert felles høringssvar til regjeringen om "økt åpenhet" om aksjeeiere. Presseorganisasjonene kritiserer at regjeringen ser ut til å legge opp til en diskusjon som kan gjøre innsynspraksisen dårligere enn den er i dag.
Etter dagens lovgivning har enhver borger rett til innsyn i rådata med aksjonæropplysninger. Presseorganisasjonene minner om at stortinget i to ulike vedtak har slått fast at dagens tilgang må opprettholdes. Derfor kritiserer de at regjeringen ser ut til å ville åpne en ny diskusjon om den grunnleggende innsynsretten.
Avsløre maktposisjoner
Økt åpenhet om eierskap må innebære at myndighetene legger bedre til rette for at undersøkende journalister kan bruke aksjonærregistrene for å avdekke viktige saker, mener pressen. De viser til to eksempler, ett fra Teknisk Ukeblad og ett fra Kommunal Rapport. TU sammenstilte opplysninger fra Skatteetatens aksjonærregister med ansattopplysninger fra Statens vegvesen. Slik greide avisen å avdekke at 21 ansatte i Statens vegvesen eier aksjer for millioner hos etatens største leverandører. KR har lagt fram en oversikt både over hvilke aksjer byråd i Oslo kommune, Geir Lippestad (Ap) eier, og hvilke selskaper han reelt sett har eierinteresser i gjennom disse selskapene. Sistnevnte aksjer (i selskapene han eier indirekte gjennom morselskaper) er aksjer han ifølge kommunens eget reglement per tidspunkt ikke er pliktig til å innrapportere. Ikke mindre var aksjene av offentlig interesse.
Vil regjeringen ha omkamp?
I høringssvaret skriver organisasjonene: "Pressen reagerer på at regjeringen «spesielt» ber om høringssvar på to spørsmål som etter vårt syn reelt sett tar til orde for omkamp om spørsmål Stortinget allerede har gitt føringer på. Vi opplever dette som en invitasjon fra regjeringens side til debatt om spørsmål som i realiteten innebærer mindre - og ikke mer - åpenhet slik Stortinget har bedt om."
Dette avsnittet viser til følgende to spørsmål i høringsbrevet fra regjeringen:
1.«Hvem bør få innsyn i historiske data og/eller mulighet til å gjøre kryssøk på selskap eller personer?
2.Bør det stilles krav om innlogging for å få innsyn? Hvis ja, skal selskapet og/eller aksjeeierne få vite hvem som har søkt innsyn?»
Les hele høringssvaret her:
