Fagmediene faller i praksis i to forskjellige kategorier, regulert av hver sin underparagraf i merverdiavgiftsloven. Les her om hvordan du vet hvilken av definisjonene som passer for fagmediet du redigerer.

Finn din paragraf!

Hvis du er redaktør for et fagmedium som publiserer digitalt journalistisk innhold ukentlig eller oftere, kommer mediet inn under punktet for aviser:

§ 6-1. Aviser

(1) Omsetning av aviser, herunder elektroniske aviser, som i hovedsak inneholder tekst og stillbilder, er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-2 første ledd:

(1) Omsetning av elektroniske nyhetstjenester som ikke omfattes av § 6-1, er fritatt for merverdiavgift.

Nærmere definisjoner i forskriften til loven:

§ 6-1-1 Aviser

Med aviser menes redaktørstyrte publikasjoner som utkommer ukentlig eller oftere, som har

a) bred journalistisk produksjon og publisering av i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten fra ulike samfunnsområder eller

b) dyptgående journalistisk produksjon og publisering av i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten fra et avgrenset samfunnsområde.

Hvis du er redaktør for et fagmedium som primært utkommer på trykk, men også publiserer journalistisk innhold digitalt, kommer mediet typisk inn under punktet for elektronisk tidsskrift:

§ 6-3-9 første ledd:

(1) Med elektronisk tidsskrift menes en elektronisk publikasjon bestående av i hovedsak tekst og stillbilder som

a) ikke er en avis

b) kommer ut periodisk med minst to og maksimalt 51 nummer i året etter en fast utgivelsesplan

c) er nummeret og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke

d) har samme tittel for alle nummer

e) ikke har et innhold som nevnt i § 6-3-2.

Skattedirektoratet skriver dette om fritaket for dyptgående journalistisk produksjon og publisering fra et avgrenset samfunnsområde:

Dette forslaget er nytt. Formålet med forslaget er å treffe journalistikk som har en særlig demokratisk funksjon ved at den er en kilde til aktuelle hendelser, løpende politisk debatt og generell samfunnsforståelse. Denne typen journalistisk produksjon omtales ofte som "dybdejournalistikk" eller "nisjejournalistikk". Forslaget åpner for at publikasjoner med enda smalere nyhets- og aktualitetsbilde enn eksempelvis DN, Finansavisen og Morgenbladet (som alle er fritatt i dag) gis fritak.

Kriteriet "dyptgående medier" omfatter medier som har som formål og funksjon å fremme fordypning innenfor et avgrenset fag, en bransje, yrkesgruppe, interesse e.l. Det blir presisert at dette ikke forutsetter at det skal gjøres en konkret vurdering av om enkeltartikler eller utgivelser har en tilstrekkelig kvalitet, faglighet eller innholdsmessig "dybde".

Det avgjørende for å bestemme om vilkåret om "dybde" er oppfylt, må baseres på en helhetsvurdering. Relevante elementer i denne helhetsvurderingen:

Publikasjonens definerte formål. Hvorvidt formålet med publikasjonen er å legge til rette for, og delta i samfunnsdebatten på et begrenset samfunnsområde.

Hvordan mediet presenterer seg utad. om det er utformet og markedsført som et nisjeprodukt på et avgrenset felt.

Hva som er publikasjonens målgruppe og nedslagsfelt. Hvorvidt mediet er uttrykkelig rettet mot eller faktisk leses av en avgrenset gruppe, definert av felles fag-, yrkes- eller interessebakgrunn eller lignende.

Sammensetningen av innholdet, herunder forholdet mellom korte og lange artikler samt forholdet mellom generelt innhold og innhold rettet mot publikasjonens særlige interessefelt osv. Hvis mediet har en stor andel lengre artikler tydelig avgrenset til ett og samme samfunnsområde, tema, fag eller lignende, vil dette være en indikasjon på at vilkåret om "dybde" er oppfylt.

Ved praktiseringen av begrepet "dyptgående" må det åpnes opp for et visst element av skjønn. Skjønnet må utøves på en transparent måte og det må ikke foretas noen kvalitativ vurdering av det redaksjonelle innholdet.

Når det skal tas stilling til om en publikasjon kan sies å drive "dyptgående journalistisk produksjon og publisering fra et avgrenset samfunnsområde" skal det foretas en samlet vurdering og avveining ut i fra også de øvrige vilkårene for fritak. Hvis det eksempelvis foreligger usikkerhet knyttet til om innholdet som blir publisert kan anses som "dyptgående journalistisk produksjon" stilles strengere krav til at de øvrige vilkår oppfylles. Stoffet bør da ha et klarere nyhets- og aktualitetspreg og ha en klar ambisjon om å tilrettelegge for og delta i samfunnsdebatten.

Les hele prinsipputtalelsen fra Skattedirektoratet HER.