– Gledelig nok rakte samtlige i panelet opp hånden. De sier altså ja til at fagpresse skal være en del av støtteordningen, sier administrende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen.

Innovasjonsstøtten ble innført som en separat ordning i 2018 som et tillegg til, og ved siden av, den ordinære pressestøtten. Ordningen er ment å stimulere medier til å utvikle og digitalisere, for å være best mulig rustet for framtiden.

– Det er svært viktig at små lokalaviser og fagmediene har rammevilkår som gjør det mulig å henge med i utviklingen. Lista legges jo av store mediehus og de internasjonale plattformene som Facebook og Google, påpeker Olsen.

Slik forskriften for denne ordningen er utformet i dag, er lokalavisene innenfor, mens nisjemedier som de redaktørstyrte fagmediene faller på utsiden av ordningen. Dette til tross for at regjeringen sier de er spesielt opptatt av å unngå "tematiske og geografiske hvite flekker" i samfunnet.

– Vi har nettopp bistått et medlem i en klagesak mot Medietilsynet, fordi dette medlemmet fikk avslag på sin søknad om innovasjonsstøtte. Saken er nå ferdig behandlet av Klagenemnda for mediesaker – og det ble et endelig avslag fordi smalere nisjemedier ikke kvalifiserer innenfor dagens avgrensningstekst, forteller Per Brikt Olsen.

Dialog med Kulturdepartementet og Medietilsynet

Departementet har i klagesaken vist til at det nå gis fireårige styringssignaler for mediepolitikken. De finner det derfor naturlig at dette blir en del av evalueringen som Stortinget skal behandle i 2023.

– Fagpressen reagerer med undring på at forvaltningen ikke selv ser behovet for at en mindre justering i virkeområdet for forskriften må kunne behandles på en langt enklere måte, sier Olsen.

I 2020 ble fag -og dybdejournalistikken tydelig beskrevet inn i virkeområdet for Medieansvarsloven. Fra 1. juli 2020 kom også dybdejournalistikken endelig med i ordningen med nullmoms for digitale leserinntekter. Nå sier altså mediepolitikerne i de største og viktigste partiene at fagpresse naturlig også bør være del av innovasjonsstøtteordningen. Det er med andre ord flertallet i Stortinget, uavhengig av om det er høyresiden eller venstresiden som vinner valget, som sier dette.

– Fagpressen forstår at Medietilsynet må forholde seg til forskriften som er vedtatt. Vi håper derfor at både Kulturdepartementet og Medietilsynet nå ser at det bør være mulig å gjøre en justering av forskriften i forbindelse med budsjettet for 2022, slik at den viktige fag- og dybdejournalistikken kommer med i ordningen allerede fra 2022, sier Fagpressens direktør.

Forslag til endring av forskriften

Fagpressen har foreslått at avgrensningsformuleringene i Medieansvarsloven kan benyttes som avgrensningstekst for Mediestøtteordningen. Da vil det bli samsvar mellom ansvar og rettigheter, og ikke minst mye enklere for Medietilsynet å forholde seg til én avgrensningstolkning – framfor flere, avhengig av sak, mener Olsen.

Han påpeker at det ikke kan være enkelt for Medietilsynet å vurdere hvor bred dekning et medium må ha for å falle innenfor eller utenfor dagens ordning, uten objektive kriterier å gå ut fra.

– Dette er årsaken til at vi foreslår å bruke teksten og tolkningen i medieansvarsloven, sier Olsen.

Etter de tydelige signalene fra debattdeltakerne i Arendal, vil Fagpressen ta ny kontakt med departementet og Medietilsynet, med håp om en raskere behandling av saken.

– Når vi endelig etter fem år oppnådde likebehandling på moms, håper vi virkelig at forvaltningsmyndighetene kan ta signalene fra de folkevalgte på alvor, og løse denne saken smidig. Dette dreier seg ikke om store penger innenfor mediepolitikk-området, men den er viktig for dybdejournalistikken.

– I en tid preget av falske nyheter og digitale plattformer som fungerer som ukritisk gapestokk, er det viktig å ta vare på og stimulere god norsk redaktørstyrt journalistikk. Fagpressen håper departement og tilsyn raskest mulig vil bidra til nettopp det. Det kan ikke være nødvendig å vente i årevis på justeringer «alle» er enige om - eller hva? spør Per Brikt Olsen.