Hvordan påvirker tekgigantene norske redaktørstyrte medier?
Hvordan påvirker tekgigantene norske redaktørstyrte medier?
Medieorganisasjonene inviterte tirsdag Familie- og kulturkomitéen på Stortinget til seminar og besøk i Pressens hus.
Temaet for dagen var hvordan tekgigantene påvirker norske redaktørstyrte medier. Generalsekretær I Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, og leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, ønsket velkommen i Pressens hus' storstue Ytring.
Kan tekgigantene reguleres?
Temaene medieorganisasjonene hadde forberedt er både omfattende og krevende. Petra Wickstrøm, public policydirektør i Schibsted, åpnet med å forklare forsamlingen utfordringene EU har med å regulere tekgigantene. Ikke minst fortalte hun om konsekvensene EUs nye direktiver har for forholdet mellom redaktørstyrte norske medier og tekgigantene. Bjørn Wisted i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ledet spørsmålsrunden i etterkant.
Påvirker økonomien
Styreleder i MBL og konserndirektør i Amedia, Pål Nedregotten, overtok ordet og snakket om hvordan internasjonale aktører påvirker økonomien i det norske mediemarkedet. Han kunne fortelle at det annonseres digitalt i Norge for ca 16 milliarder kroner. Av dette havner kun 3,5 milliarder i redaktørstyrte medier, resterende havner hovedsakelig hos Google og Facebook. Thomas Bruvik, Landslaget for lokalaviser, ledet spørsmålsrunden i etterkant.
Staten bør stille krav
Den tredje og siste bolken var det Tomas Myrbostad, juridisk direktør i TV 2, og Lillian Holden, ansvarlig redaktør i Hallingdølen, som stor for. De presenterte hvordan det er for mediene når de store aktørene tar kontrollen.
Myrbostad mener staten bør stille krav til aktørene som bygger ut infrastrukturen. Staten bruker mye offentlige midler til finansiering av bredbåndsutbygging uten å stille noen krav. I andre land har staten krevd at aktører som selger bredbånd ikke har anledning til å "tvangskoble" salg at produkter. I Norge selger for eksempel Telenor bredbånd med 20 kroner i prisforskjell med og uten TV inkludert.
I Hallingdølen må de ta spesielle hensyn til reglene Facebook har for bruk av bilder. Benytter de bilder og tekster som bryter med Facebook sine regler får de ikke distribuert det der. Kombineres for eksempel bilde av rovdyr med en redaksjonell mening, risikerer du at saken er vurdert som politisk, og fjernet. Bilder av ansikt med blod fra krigen i Ukraina er et annet eksempel på brudd av reglene til Facebook. Per Brikt Olsen fra Fagpressen ledet spørsmålsrunden i etterkant på dette temaet.
Avslutningsvis oppsummerte mediepolitisk fagsjef Bjørn Wisted i MBL to interessante timer i Ytring. Flere i komiteen uttrykte i etterkant at det var mye nyttig for komiteen å ta med seg tilbake Stortinget.