Her er Fagpressens høringssvar til medieansvarsloven

Her er Fagpressens høringssvar til medieansvarsloven

Per Brikt Olsen og Berit Nyman i Fagpressen har sendt et grundig og helhetlig høringssvar til regjeringens forslag til medieansvarslov. De håper å bli hørt, særlig når det gjelder lovens virkeområde. (Foto: Erik Waatland, Medier24).

Del: 

Fagpressen la mye arbeid i å skrive et helhetlig høringssvar på forslaget til ny Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier.

– Vi er sikre på at det har vært riktig bruk av tid å ta denne høringen på stort alvor, sier nestleder Berit Nyman. Sammen med adm. direktør Per Brikt Olsen har hun brukt mange timer på møter og samkjøringer med andre medieorganisasjoner, og til sist ført Fagpressens høringssvar i pennen.

Den loven som forhåpentligvis kommer på vårparten, tar opp i seg Lov om redaksjonell fridom i media fra 2009. I tillegg blir andre lovbestemmelser som har vært spredt i flere lover, samlet i "medieansvarsloven", som blir hverdagsbetegnelsen på den nye loven. Departementet får ros både fra Fagpressen og de andre medieorganisasjonene for å ville samle medielovgivningen, og for måten lovforslaget er bygget opp på.

Det viktigste punktet i høringssvaret fra Fagpressen, er kommentarene til §2 Virkeområde.

– Vi var opptatt av å gjøre en best mulig jobb for å fjerne enhver tvil om hvorvidt fagpressen skal være omfattet av denne viktige lovgivningen. Derfor skrev vi faktisk inn et nytt forslag til tekst på dette punktet, sier Nyman.

Per Brikt Olsen understreker at samtlige presseorganisasjoner samhandlet i høringen, om behovet for å beskrive redaktørstyrt dybdejournalistikk inn i hovedteksten på dette lovpunktet. Også Medietilsynet valgte å være tydelige på å gi departementet råd om dette.

Olsen understreker at det var viktig for Fagpressen å levere et eget høringssvar til denne loven.

– For oss er det vesentlig å få en beskrivelse inn i lovteksten som fjerner all tvil om hvorvidt medlemmer i Fagpressen er omfattet av den. Den snart ti år gamle mediefridomslova har ikke vært klar nok på dette punktet, sier Olsen. Han legger til at det å lage et helhetlig svar fra Fagpressen ikke står i motsetning til den store verdien i at flere medieorganisasjoner er mest mulig samkjørte og støtter og henviser til hverandres høringssvar.

– Det har vi gjort i stor utstrekning denne gangen, påpeker Olsen.

Et annet viktig punkt i høringen, var §7 om brukergenerert innhold, der Fagpressen samarbeidet særlig med NJ om formuleringer som beskriver redaktørenes ansvar for dette innholdet. Her ble det etter hvert oppnådd stor grad av enighet også med Norsk Redaktørforening og andre medieorganisasjoner.

Regjeringen, ved kulturdepartementet, sendte lovutkastet ut på en bred høring våren 2018, opprinnelig med høringsfrist 10. september. Fristen ble senere forlenget til 1. oktober.

Her leser du Fagpressens høringssvar til medieansvarsloven: PDF icon medieansvarsloven-okt-2018-fagpressen.pdf

Les også:
  • Bistandsaktuelt blir truet med søksmål av en organisasjon som de har publisert kritiske artikler om. Redaktøren vil ikke bøye seg, skriver Journalisten.

  • "Med prosjektet "Grasrotstemmer" vil vi bidra til å øke bredden av stemmer i samfunnsdebatten. Samtidig skal vi lære opp og lære av de stemmene vi rekrutterer inn." Slik var den kortfattede begrunnelsen da redaktør Hege Breen Bakken i Fagbladet søkte kompetansestøtte i 2017, til et ganske omfattende prosjekt: Å få fram nye stemmer i samfunnsdebatten.

  • I dag tar Kaja Mejlbo fatt på redaktørjobben i Utdanning. – Det journalistiske oppdraget ligger i bunnen, så jeg tror ikke forskjellen blir så stor, er hennes kommentar til spørsmålet om det blir en stor overgang fra å være nyhetsredaktør i dagspressen.