I november gjennomførte et av LOs politisk tunge forbund sitt landsmøte. Norsk Tjenestemannslag (NTL) har rundt 50 000 medlemmer som jobber i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning. Rundt 280 kunnskapsrike og politisk engasjerte delegater debatterte EØS-avtalen, miljø og klima, arbeidstid, profitt på velferd og andre konsekvenser av regjeringens politikk. Vedtakene som ble fattet kan få store konsekvenser for det norske samfunnet.

Da jeg kom fra lokalavisa til min første jobb i et fagblad i 1984, var et landsmøte i NTL en prioritert begivenhet for store deler av norsk presse. Riksmediene fulgte de politiske debattene, og lokalavisene laget reportasjer på sine lokale delegater. Den gangen hadde «alle» redaksjoner egne fagligpolitiske medarbeidere som dekket fagbevegelse og arbeidsliv. APOR – A-pressens Oslo-redaksjon – bistod avisene som ikke hadde egne journalister på plass.

I år var det stort sett bare Klassekampen som stakk innom Folkets hus.

Like fullt har få NTL-landsmøter blitt grundigere dekket enn i år. LO Medias journalister produserte et 30-tall artikler som belyste det meste som foregikk under landsmøtet. Gjennom nettavisa FriFagbevegelse, sosiale medier og nyhetsbrev fikk våre målgrupper derfor en fortløpende redaksjonell dekning. Da landsmøtet var avsluttet, kom NTL-magasinet og LO-Aktuelt med sine oppsummeringer av debatter og vedtak.

NTL-landsmøtet er bare en illustrasjon på en utvikling som burde vekke dyp bekymring for alle som er opptatt av samfunnsengasjement, demokrati og det gamle begrepet folkeopplysning:

Det er åpenbart at norsk presse har nedprioritert arbeidsliv, næringsliv og fagbevegelse. Men det gjelder også en rekke andre områder som Fagpressens 215 medlemmer dekker gjennom sine nettaviser, magasiner og andre redaksjonelle produkter.

Kraftige økonomiske kutt i mediehusene er en åpenbar forklaring. Men det er få tegn på at bedre tider vil føre til at mer ressurser igjen blir brukt på å dekke arbeidsliv, forsvar, forskning og funksjonshemmede – bare for å nevne noen viktige områder.

Jeg er naturligvis ikke alene om å være urolig. Sjefredaktør Yonna Waltersson i den svenske ukeavisa Arbetetet, skrev i høst en advarende kommentar mot at fagbevegelsens fagblader blir de eneste som skildrer hverdagen til arbeidsfolk. Og hun utfordret de svenske breddemediene til å reflektere over hvilken rolle de skal spille i et samfunn hvor demokratiet er presset og samfunnet polarisert. Hun viste til undersøkelser som dokumenterte at arbeidsfolk er nesten usynlige i svenske medier.

Her hjemme gikk Høyres næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sammen med SVs Kari Elisabeth Kaski om en kronikk i Aftenposten. I kronikken advarte de mot en snever pressedekning av næringslivet. «Næringsliv og arbeidsliv handler også om politikk, og debatten kan ikke overlates til fagekspertisen alene», skrev de to. Og budskapet var klart:

«Saker om næringsliv og arbeidsliv må prioriteres høyere av redaksjonene, også av de politiske redaksjonene som følger rikspolitikken».

Om noe, så er fagpressens journalistiske bidrag undervurdert. Ingen norske redaksjoner er i nærheten av den samlede kompetansen LO Medias rundt 45 redaksjonelle medarbeidere har på arbeidsliv og fagbevegelse, både nasjonalt og internasjonalt. Men vår primære målgruppe er LO-forbundenes 930 000 medlemmer. Slik Advokatbladet skal nå sine lesere som er advokater; Bondebladet sine bønder og Båtliv sine sjøglade abonnenter.

Vi gjør den jobben vi er satt til å gjøre, men resten av pressen svikter. Det betyr at innholdsmangfoldet i mediene er kraftig redusert de siste årene. Mange vil mene at det er en demokratisk utfordring. Og norske politikere har all grunn til å være bekymret.

Hva er så svaret?

En mulighet er å spre stoffet fra fagpressen ut i de andre mediene og ut til folket. Besøker du Fagpressenytt.no, kan du lese nyheter fra 106 fag- og nisjemedier. I dag er det samlet langt over 150 000 artikler i denne portalen, som er fritt tilgjengelig for alle.

En annen løsning er at fagpressens redaksjoner utvikler produkter som når langt bredere enn sine tradisjonelle målgrupper. I LO Media satses det nå på å styrke vår nettavis, FriFagbevegelse.no.

I år har FriFagbevegelse passert en million sidevisninger i måneden. Lesertallene viser at folk ønsker kvalitetsjournalistikk om sin hverdag som arbeidstakere. Og leserne bruker i stor grad sosiale medier for å spre sakene våre.

Skal fagpressen i større grad fylle tomrommet de store mediehusene nå skaper, må de også få økonomisk drahjelp fra myndighetene. Vi må sikres de samme momsreglene og få økonomisk støtte på lik linje med dagpressen.

For næringsministeren har helt rett i sin kronikk i Aftenposten: utviklingen er bekymringsfull.

Samtidig er det all grunn til å ønske resten av norske medier tilbake på banen. Mediemangfold og bredde er viktig.

Og: fagpressens journalistikk blir enda bedre i konkurranse med andre profesjonelle aktører.