MBL, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk filmforbund og Fagpressen tre minutter hver til å framføre sitt viktigste ærend overfor komiteen. Fagpressens adm. direktør Per Brikt Olsen brukte sitt innlegg til å be komiteen om raskest mulig å justere forskriften som i dag hindrer medlemmene i Fagpressen i å søke innovasjonsmidler hos Medietilsynet.

– Fagpressen ber derfor komiteen om at man som del av budsjettbehandlingen for 2022 bidrar til å endre forskriften til Medietilsynet slik at den viktige fag- og dybdejournalistikken kan bruke innovasjonsstøtteordningen og får samme utviklingsmuligheter som annen redaktørstyrt journalistikk, sa Olsen. Han viste også til at kulturminister Anette Trettebergstuen på NRs høstmøte i forrige uke bekreftet at hun var kjent med saken, men at hun ennå ikke hadde fått satt seg inn i den.

– Vi håper komiteen kan gi departementet tydelige signaler om behovet for raskt å åpne innovasjonsordningen for dybdejournalistikken og for alle medier underlagt medieansvarsloven, sa Per Brikt Olsen.

Her kan du lese hele innlegget i komiteen:

Familie- og kulturkomiteen

De siste årene har Fagpressen og norsk dybdejournalistikk fått flere viktige og positive endringer i rammevilkårene. Flere i denne komiteen har bidratt til det. Det er vi glade for og takker for.

Fagpressen er Norges eldste riksdekkende presseorganisasjon og er snart 125 år. For mer enn 25 år siden, i 1996 ble fag- og dybdejournalistikken del av Norsk Presseforbund og underlagt pressens etiske regelverk og retningslinjer på lik linje med all annen redaktørstyrt journalistikk i Norge. Vi har 232 medlemstitler som når ut til flere enn 3,5 millioner abonnenter i et land med 5,4 millioner innbyggere. Det er 750 skrivende redaktører og journalister og de fleste er spesialister innenfor sine fag og interesseområder. De lager viktig journalistikk som bidrar vesentlig til den opplyste offentlige samtalen og samfunnsdebatten generelt.

Likevel opplever vi hele tiden at fagjournalistikkens rammevilkår stadig blir hengende etter bredde- og nyhetsjournalistikken når vi kommer til politisk styrte rammevilkår.

Endelig fikk dybde- og breddejournalistikk lovmessig likebehandling gjennom medieansvarsloven i 2020. Fag- og dybdejournalistikken var riktignok også underlagt tidligere lov om «redaksjonell fridom», men først skrevet inn som del av forarbeidene til loven. Dette har opp gjennom årene medført mange misforståelser og trøblete situasjoner knyttet til innsyn og tilgang til offentlige registre og etater. Problemet henger dessverre fremdeles over fagpressekategorien.

Det var først i 2020 at digitalt momsfritak ble innført for fag- og dybdejournalistikk, altså fem år etter de andre redaktørstyrte mediene. Forsinkelser på fem år i en digital tidsalder er veldig lenge, og har bidratt til at kategorien generelt henger etter i den digitale utviklingen.

Nå er utfordringen at fag- og dybdejournalistikken holdes utenfor den innovasjonsstøtteordningen som ble opprettet i 2018.

Norsk fagpresse og selvstendige LLA-aviser er de to kategorier redaktørstyrt journalistikk som virkelig har behov for støtte til innovasjon. Igjen ser vi at fagpresse ikke er del av ordningen. Avgrensningsteksten i forskriftens §2 punkt b sier: «tilskudd gis heller ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder».

Dette medfører at fag-og dybdejournalistikken ekskluderes fra ordningen til tross for at vi bidrar med viktig journalistikk og er likeverdig omfattet av medieansvarsloven.

Fagpressen har anmodet Kulturdepartementet og Medietilsynet om raskest mulig å bidra til å endre forskriften slik at de redaktørstyrte mediene som trenger denne støtten mest – blir søkegode.

Her vises det til fire års styringssignaler – og at evaluering av støtteordningene først skal foretas i 2023.

Fagpressen støtter at mediepolitikken har forutsigbarhet gjennom langsiktige styringssignaler, men det må da likevel være mulig å gjøre denne type mindre justeringer av en forskrift innenfor gjeldende periode. Spesielt i saker der det synes som politikere både fra posisjonen og opposisjonen mener at kategorien burde få ta del i innovasjonsstøtteordningen.

Fagpressen ber derfor komiteen om at man som del av budsjettbehandlingen for 2022 bidrar til å endre forskriften til Medietilsynet slik at den viktige fag- og dybdejournalistikken kan bruke innovasjonsstøtteordningen og får samme utviklingsmuligheter som annen redaktørstyrt journalistikk.

Under redaktørenes høstmøte forrige uke sa kulturministeren at hun var kjent med saken, men at hun ennå ikke hadde fått satt seg inn i saken. Vi håper komiteen kan gi departementet tydelige signaler om behovet for raskt å åpne innovasjonsordningen for dybdejournalistikken og for alle medier underlagt medieansvarsloven.

Takk!