Endelig nullmoms for dybdejournalistikken
Endelig nullmoms for dybdejournalistikken
Da kulturminister Abid Q. Raja la tirsdag fram sin del av Revidert nasjonalbudsjett 2020, kunne Fagpressen endelig kvittere ut seieren: Nullmoms for digital dybdejournalistikk – og dermed likestilling med breddejournalistikken som har hatt det siden 2016 – er på plass fra 1. juli.
– Dette ser ut til å være et fullt gjennomslag og en gledens dag! sier administrerende direktør i Fagpressen Per Brikt Olsen.
Fritaket for merverdiavgift på elektroniske tidsskrifter og bøker ble innført 1. juli 2019. Hensikten var avgiftsmessig likebehandling av trykte og elektroniske publikasjoner, men forskriftene var formulert slik at fagmedieredaksjoner likevel ikke ble likestilt. Dermed fortsatte kampen.
– Departementet sendte ut reviderte forskrifter i høst, med en innretning som vi kunne støtte. I høringen hadde Fagpressen full støtte fra samtlige medieorganisasjoner, og nå ser det ut til at vi er i mål – etter en årelang kamp, sier Olsen.
Fra 1. juli 2020
Kulturministeren har grunngitt den nye innretningen slik i RNB 2020: "– Tidsskrifter og fagpresse har en viktig rolle for debatt og utvikling innenfor ulike næringsgrener, fag, organisasjoner og særinteresser. Det er derfor viktig at vi nå får et momsregelverk som åpner for å utnytte mulighetene som ligger i digital publisering av dybdejournalistikk."
De nye forskriftene, som altså skal gjelde fra 1. juli i år, legger opp til at fagmediene reguleres av ulike paragrafer i merverdiavgiftsloven, avhengig av hvor ofte de publiserer digitalt.
Her finner du råd og veiledning fra Fagpressen om hvordan de nye forskriftene skal praktiseres.
Redaktørstyrt dybdejournalistikk
I tråd med Fagpressens argumentasjon og medlemskriterier, vil digitalt mva-fritak gjelde bare for redaktørstyrte fagmedier. Det omtales slik i budsjettproposisjonen:
"Departementet gjev her ei kort utgreiing av kva som etter framlegget til forskriftsføresegnene vil vere å anse som aviser. Departementet foreslo at det vert oppstilt krav om at fritaket for aviser berre skal gjelde publikasjonar som er redaktørstyrde. Med redaktørstyrt meinast at publikasjonen publiserer under leiing og kontroll av ein redaktør. Redaktør skal forståast som fysisk person som treffer avgjerd om innhaldet i publikasjonen eller om del av dette, jf. straffelova § 270 fjerde ledd og mediefridomslova § 3 andre ledd. Av høyringsinstansane har Fagpressa, Landslaget for lokalaviser, Mediebedriftenes landsforeining (MBL) og Norsk redaktørforeining uttalt seg om kravet til redaktør. Alle desse støtter at det stilles eit slikt krav for fritak."
Her kan du lese hele budsjettproposisjonen hvor mva-fritaket er omtalt fra side 54.