LES & BRUK: Slik vil 0-momssats fungere for fagmediene

LES & BRUK: Slik vil 0-momssats fungere for fagmediene

Del: 

Revidert nasjonalbudsjett skal vedtas i uke 25, og lovene som omhandler dybdejournalistikken skal virke fra 1. juli 2020.

Etter mange års politisk påvirkningsarbeid har Fagpressen endelig fått gjennomslag for at dynamisk digital dybdejournalistikk også oppnår 0-moms. Dette betyr i praksis at det endelig blir mulig å flytte eksemplarbetaling fra papirutgaver til digitalutgaver «sømløst» og uten å bli avgiftsmessig straffet for dette. Vi tror at dette vil bidra til raskere digitalisering i Fagpressen enn vi har sett tidligere.

Det er viktig å merke seg at lovendringene først skal vedtas som del av revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2020, og vi må derfor ta et lite forbehold inntil de nye merverdiavgiftslovene faktisk er vedtatt av Stortinget. RNB skal vedtas i uke 25, og lovene som omhandler dybdejournalistikken skal virke fra 1. juli 2020.

Det er avgjørende at medlemmene i Fagpressen setter seg inn i regelverket. Årsaken er at hvis du produserer og/eller omsetter produktet dit på en annen måte enn merverdiavgiftsloven beskriver, så vil du ved ettersyn risikere å likevel ikke kvalifisere til 0-moms.

Noen medlemmer har tatt opp at de synes det virker unødvendig byråkratisk og vanskelig å forholde seg hva som skal til for å kvalifisere i de forskjellige paragrafer i momsloven. Vi er enig i det, men også aviser, dagligvarebransjen, restaurantbransjen og andre må forholde seg til merverdiavgiftslover som er sammensatte. Er du bevisst og legger opp rutiner som er i tråd med reglene, så vil du greit kunne benytte dette regelverket for både papirutgaven og for digitalutgaven.

Vi gjennomgår de nye ordningene slik de ser ut til å bli

Hvem gjelder ordningen for?

Nullmomsen vil nå bli plattformnøytral (papir/nett), og vil omfatte dybdenyheter i tillegg til breddenyheter. Med dybdenyheter menes dyptgående journalistisk produksjon av nyheter og aktualitetsstoff fra et avgrenset samfunnsområde. Det er en forutsetning at dette publiseres av redaktørstyrte, seriøse medier som har til hensikt å bidra i samfunnsdebatten.

Det betyr også at helt lukket medlemsinformasjon ikke omfattes av fritaket. Dette beskrives mer detaljert lengre ned i denne artikkelen.

Hvorfor har dybdejournalistikk fått digitalt merverdiavgiftsfritak?

Regjeringen mener at også den mer spesialiserte delen av pressen fyller viktige funksjoner i samfunnet. Særlig legger regjeringen vekt på at tidsskrift og fagpresse har en sentral rolle når det gjelder debatt og utvikling innenfor ulike næringer, fag, organisasjoner og særinteresser. Mer nisjepregede publikasjoner vil også kunne gi viktige innspill i den allmenne samfunnsdebatten på sine områder. Regjeringen mener å gi fag- og dybdemedier muligheten til å nyttiggjøre seg mulighetene som ligger i digital publisering.

Hva endres?

Merverdiavgiftslovens paragraf 6.1 som omhandler aviser, endres til å bli plattformnøytral og utvides til å omfatte dybdejournalistikk i tillegg til breddejournalistikk.

  • Konkret betyr det at digitale fagmedier som er dynamiske og har minimum én oppdatering i uken, vil bli omfattet av loven og bli definert i avgiftsmessig forstand som en avis.

Merverdiavgiftslovens paragraf 6.2 endres også, som følge av endringene i paragraf 6.1, slik at det avgrenses mot tilfeller der fritaket vil følge av merverdiavgiftslovens paragraf 6.1 om aviser.

Ingen endringer i «tidsskriftloven»

Merverdiavgiftslovens paragraf 6.3 blir ofte populært kalt tidsskriftloven. Denne lovparagrafen regulerer merverdiavgift for papirutgavene og for de mer statiske digitale utgavene.

Det er denne paragrafen som ble endret til å ta opp i seg digitalutgaver i juli 2019. Digitalutgavene som omfattes av paragraf 6.3.9 første ledd, er i lovteksten kalt «elektronisk tidsskrift». Man mener da en publikasjon bestående av i hovedsak tekst og stillbilder, som ikke er en avis, og som kommer ut periodisk med minst to og maksimalt 51 utgaver i året, etter en fast utgivelsesplan. Utgavene er nummerert og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke, og har samme tittel for alle utgaver.

  • Denne digitalutgaven kan maksimalt oppdateres to ganger i uken eller pr utgave. De av Fagpressens medlemmer som i praksis lager en digital kopi av sin papirutgave, vil naturlig kunne benytte denne paragrafen for å oppnå merverdigavgiftfritak.

Hvordan skal din utgivelse forholde seg til de forskjellige lovparagrafene?

Trykte fagblader får med bakgrunn i dette ingen endring, og her kan du forholde deg til merverdigavgiftlovens paragraf 6.3, som tidligere. Deretter må du vurdere om du har en statisk eller en dynamisk nettutgave. Har du en tilnærmet PDF, vil du kunne få merverdiavgiftsfritak ved kun å forholde deg til paragraf 6.3, som beskrevet over.

Har du en dynamisk nettutgave, med hyppige oppdateringer, defineres den som avis, og du må benytte paragraf 6.1 på samme måte som brede nyhetsaviser. Dette gjelder uavhengig av om du også har en papirutgave – eller ikke.

Viktigst å ta hensyn til for å kunne benytte digitalfritaket

Det er avgjørende viktig for fagtidsskrifter å være klar over hvilke krav som stilles til innhold, målgruppe og omsetningsmåte for å kunne benytte merverdiavgiftsloven, paragraf 6.1. Dette kommer Fagpressen tilbake til, med en enklest mulig beskrivelse, på fagpressen.no. Vi arbeider fortsatt med den fullstendige forståelsen av hva regelverket innebærer. De viktigste kravene som må oppfylles er:

Merverdiavgiftslovens definisjon av en avis innenfor dybdejournalistikk

Med aviser menes:

  • redaktørstyrte publikasjoner som utkommer (oppdateres) ukentlig eller oftere,
  • som har dyptgående journalistisk produksjon og publisering av i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten, fra et avgrenset samfunnsområde.

Rettet mot allmennheten fra et avgrenset samfunnsområde

Departementet peker på at det ikke er noe krav at mediet er ment å nå hele allmennheten. Også medier som er rettet inn mot et bestemt tema eller en bestemt bransje, kan i denne forstand være rettet mot allmennheten.

Medier rettet mot medlemmer av en bestemt organisasjon eller forening, er omfattet så lenge de har et nedslagsfelt utover medlemsmassen og en ambisjon om å tilrettelegge for og delta i samfunnsdebatten på sitt felt. Den typiske fagpressen vil derfor som utgangspunkt være omfattet av fritaket. Mediet må ha som formål å fremme en åpen og opplyst samfunnsdebatt på sitt felt.

De fleste av Fagpressens medier er i dag mulig å kjøpe eller lese for personer som ikke er medlem. For dem som eventuelt ikke har åpnet for at det er mulig å få tilgang, finnes det mange forskjellige måter å løse det på. Hvis du likevel ønsker å publisere innholdet som ren medlemsinformasjon, så vil ikke tittelen kvalifisere for merverdiavgiftsfritak. Fagtittelen vil i et slikt tilfelle ikke defineres til å ha mål om å bidra til den brede samfunnsdebatten. Man er heller ikke i tråd med «å nå allmennheten fra et avgrenset samfunnsområde».

Slik gjør du en «helhetlig vurdering av innholdet»:Fagpressen arbeider med å få laget enklere kulepunkt-beskrivelser av de forskjellige reglene for digitalt mva-fritak, i samarbeid med juridisk ekspertise. Hele den nye ordningen med 0-moms for digitale fagmedier, er rammet inn av en tankegang om helhetlig vurdering, for å avgrense mot medier som ikke kvalifiserer til null-momssats.

I sitt høringsnotat om de endrede forskriftene, beskrev Kulturdepartementet hvordan innhold som avgrensningskriterium skal vurderes:

«Selv om man i teorien kan tenke seg "dyptgående" medier som ikke også har en smal tematisk avgrensning og motsatt, vil disse kriteriene i praksis bli vurdert i sammenheng. Kriteriet omfatter medier som har som formål og funksjon å fremme fordypning innenfor et avgrenset fag, en bransje, yrkesgruppe, interesse e.l. Dette innebærer ikke at alt publisert innhold må bestå av lange artikler preget av teknisk fagsjargong e.l. Det forutsetter heller ikke at skattemyndighetene skal gjøre en konkret vurdering av om enkeltartikler eller utgivelser har en tilstrekkelig kvalitet, faglighet eller innholdsmessig "dybde".

Det avgjørende blir i stedet en helhetsvurdering der det blant annet kan legges vekt på publikasjonens definerte (eventuelt vedtektsfestede) formål. Dersom publikasjonen har som formål å drive dyptgående journalistikk og legge til rette for, og delta i, samfunnsdebatten på et begrenset samfunnsområde, vil det være et viktig element i helhetsvurderingen. Et annet element er hvordan mediet presenterer seg utad, dvs. om det er utformet og markedsført som et nisjeprodukt på et avgrenset felt. Målgruppen og nedslagsfeltet kan også gi indikasjoner på om det er tale om dybdejournalistikk, for eksempel om mediet er uttrykkelig rettet mot eller faktisk leses av en avgrenset gruppe, definert av felles fag-, yrkes- eller interessebakgrunn eller lignende. Det vil også kunne legges vekt på sammensetningen av innholdet. Av hensyn til pressens redaksjonelle uavhengighet er det sentralt at økonomiske rammebetingelser ikke baseres på en kvalitetsvurdering av redaksjonelt innhold og redaksjonelle beslutninger. Det kan likevel legges vekt på hvordan innholdet er sammensatt, inkludert forholdet mellom korte og lange artikler, og forholdet mellom generelt innhold og innhold rettet mot publikasjonens særlige interessefelt osv. Dersom mediet har en stor andel lengre artikler tydelig avgrenset til ett og samme samfunnsområde, tema, fag eller lignende, vil dette være en indikasjon på at vilkåret er oppfylt.»

«Det er krevende å trekke opp klare grenser i lovverket på mediefeltet, hvor tjenestene er i så rask endring og utvikling. En for rigid avgrensning vil kunne virke hemmende på utviklingen av nye tjenester. Det er derfor nødvendig å åpne for et visst element av skjønn hos skattemyndighetene. Så lenge skjønnet utøves på en transparent måte, og det ikke foretas noen kvalitativ vurdering av det redaksjonelle innholdet, legger departementet til grunn at forslaget ikke vil gå på tvers av, eller svekke tilliten til, den redaksjonelle uavhengigheten i mediene.»

Fagpressen er klar til innsats!

Fagpressen kommer til å avholde samlinger for medlemmene fysisk og/eller digitalt slik at vi kan bidra til tydelige råd om hvordan du kan operere med digital nullmoms. Vi har i den anledning inngått gunstig rammeavtale på vegne av fellesskapet med Publishlab om publiseringssystemet Labrador. Videre har vi rammeavtale med aID, for identifikasjon og tilgangsstyring. Vi arbeider også med en felles løsning for det digitale annonseområdet med det uavhengige rådgivningselskapet Otte, ved Per Øyvind Skard og Torgeir Waterhouse.

Ta kontakt med oss i Fagpressen om det er ytterligere opplysninger vi kan bidra med, eller spørsmål du trenger svar på!

Det vil også komme mer informasjon og flere punkter fra departementet og skattemyndighetene i løpet av forsommeren.

Per Brikt Olsen 91 37 94 78

Berit Nyman 93 43 33 45

Kjartan Tyvand 92 66 50 17

Camilla Briså 92 69 76 13

Les også: