Fagpressen får mange spørsmål knyttet til mva-håndtering i blader, tidsskrift og digitale utgaver. Vi har samlet sammen de oftest stilte spørsmålene og bedt advokat Marianne Brockmann Bugge om svar. 

Marianne er spesialist innen avgift og er rådgiver for Fagpressen i mva-spørsmål. Hun har lang erfaring fra Skattedirektoratet og fra Finansdepartementets Skattelovavdeling. Hun er i dag advokat og partner i advokatfirmaet Harboe & co.

Spørsmål 1:

Mediet vårt er eid av forening og vi gir ut et medlemsblad på papir. Nå utvikler vi oss og tilbyr abonnenter og medlemmer å laste ned vår nye digitale utgave uten ekstra betaling. Har vi fortsatt fradragsrett for inngående mva?

Svar: Ja, men den begrenses av at dere også utgir den digitale utgaven. Dere må derfor finne frem til en «fordelingsnøkkel» ved fradragsføringen. Denne nøkkelen må gjenspeile den faktiske bruken av kostnadene dere har til produksjon av tidsskriftet, fordelt på den trykte og den digitale utgaven. Særkostnader knyttet til hver av utgavene tas ikke med (typisk trykking og frakt for den trykte utgaven), slik at det kun er felleskostnader knyttet til innholdsproduksjonen som fordeles. Erfaring har vist at mange får en fordeling på rundt 30/70, hvor den digitale utgjør 30, men det vil kunne variere og endre seg over tid med økt digital lesing/bruk. Er det vanskelig/umulig å foreta en konkret fordeling, aksepterer skatte- og avgiftsmyndighetene per nå at man fordeler 50/50.  

Merk samtidig: Plikten til å lage en fordelingsnøkkel som nevnt bygger på en forutsetning om at man «omsetter» den digitale utgaven. Noen utgivere legger til grunn at de kun har omsatt digitalt når abonnenten/medlemmet har logget seg inn/lastet ned utgaven. I praksis reduserer det per i dag de digitale omsetningstallene dramatisk. For mange gjør det at en unntaksregel kommer til anvendelse som sier at mindre enn 5% omsetning utenfor loven, ikke skal redusere fradragsretten, når virksomheten for øvrig har avgiftspliktig (men i dette tilfellet fritatt) omsetning (som er den trykte utgaven). Med andre ord har man i slike tilfeller full fradragsrett som om man kun omsatte trykte tidsskrift.  Det foreligger en avgjørelse fra Klagenemnda for merverdiavgift som støtter denne tilnærmingen, men Skattedirektoratet har sagt seg uenig i dette. Hva som er gjeldende rett er derfor ikke helt klart, og det kan innebære en viss risiko i å innrette seg som nevnt. Vi har tatt spørsmålet opp med Skatt øst og avventer deres tilbakemelding.  

Spørsmål 2:

Vi tilbyr alt innholdet fra bladet i en pdf som medlemmene og abonnentene kan laste ned og lese på nettsidene våre. Må vi tenke på mva?

Svar: Ja, pdf-utgaven er ikke mva-fritatt som trykte utgaver, dette selv om innholdet i pdf-utgaven er nøyaktig det samme som den trykte. Er dere organisert i, og bladet utgis av, en forening er imidlertid omsetning/utgivelse av pdf-utgaven «unntatt» fra mva. Det betyr at dere slipper å avgiftsbelegge deler av abonnementet utad til medlemmene. Derimot begrenses fradragsretten, se vårt svar til spørsmål 1 ovenfor.  

Spørsmål 3:

Vårt medium er organisert i selvstendig enhet, selv om vi eies av forening. Hva betyr det for mva?

Svar: Skattedirektoratet har reist tvil om produksjon og distribusjon av et tidsskrift i en selvstendig enhet, som ikke er foreningen, kommer inn under gjeldende mva-fritak. Direktoratet mener omsetningen av tidsskriftet da ikke skjer «i siste ledd» som er forutsetningen for fritaket. Det betyr at den selvstendige produksjonsenheten skulle avgiftsberegnet det vederlag/tilskudd det får fra foreningen for produksjonen og evt distribusjonen.

Vi har under henvisning til langvarig bransjepraksis uttrykt sterk uenighet til direktoratets syn, og direktoratet har av den grunn bedt Skatt øst uttale seg i saken. Direktoratet har derfor også godtatt at man inntil videre kan fortsette den praksis man har hatt med å behandle dette som en avgiftsfri leveranse.

Parallelt med dette har direktoratet pekt på mulighetene for en avgiftsmessig fellesregistrering mellom en slik selvstendig enhet og foreningen. Det vil kunne løse deler av problemet, og er fulgt opp blant annet i en henvendelse til Skatt øst som vi venter svar på.

For ordens skyld, dette spørsmålet gjelder uansett kun trykte tidsskrift, ikke digitale. For digital utgivelse utløses en plikt til å beregne mva av deler av vederlaget/tilskuddet en mottar. Her praktiserer imidlertid en del samme 5%-regel som nevnt ovenfor i svaret til spørsmål 1, med den risiko som kan ligge i en slik løsning.      

Spørsmål 4:

Vi selger abonnement for både trykket blad og digital utgave. Må vi spesifisere det kombinerte produktet på to linjer på fakturaen med henholdsvis 0 % eller 25 % mva, eller kan vi føre opp én linje med for eks. 8 % eller 12 %. Tallet vil vel avhenge av hvor stor andel det digitale utgjør?

Svar: Ja, det følger direkte av Bokføringsforskriftens § 5-1-1 at avgiftspliktig (i dette tilfelle 25% mva) og avgiftsfritt (0% mva) salg skal fremgå hver for seg og summeres særskilt i salgsdokumentasjonen, dvs. på faktura. Hvor mye som er hhv avgiftspliktig – og-fritt, beror på hvordan dere priser produktene deres. Fordi kostnadene til den trykte utgaven er betydelig større enn den digitale, godtar myndighetene en høyere pris/andel av abonnementet på den trykte utgaven. Vi advarer samtidig mot å gå lengre ned i pris for den digitale utgaven enn et «symbolsk» vederlag.   

Spørsmål 5:

Vi lanserte digital utgave for en tid tilbake. Alle abonnentene ble tilbudt denne. Nå ser vi at mange ikke laster den ned og leser innholdet digitalt. Det er jo urimelig om det skal være mva som om alle leser den, eller?

Svar: Ja det er vi enig i. Skattedirektoratet har derimot ment noe annet, de har uttalt at det er tilstrekkelig at tilbudet er sendt ut, se vårt svar ovenfor til spørsmål 1. Spørsmålet er til vurdering hos Skatt øst, og vi avventer en tilbakemelding.

Spørsmål 6:

Hva med fradrag for inngående mva på kostnader som er knyttet til digital produksjon, som gratis nettavis?

Svar: Dersom en nettavis er gratis og tilgjengelig for alle, ikke bare medlemmer/abonnenter, omsettes den ikke mot vederlag. Kostnadene til produksjon av denne begrenser da heller ikke fradragsretten. 

Spørsmål 7:

Vi legger ut hele eller deler av tidsskriftet på nett, uten innlogging med passord eller betalingsløsning. Da er vel ikke mva relevant for oss?

Svar: Det stemmer, dersom situasjonen er som beskrevet under spørsmål 6, at alle har tilgang til nettutgaven.

Spørsmål 8:

Vårt medium er finansiert med tilskudd fra eier, som er en institusjon og ikke en forening. Vi distribuerer tidsskriftet gratis både i trykt og digital versjon. Trenger vi å vurdere mva?

Svar: Ja, den digitale utgaven må avgiftsberegnes. Dessverre har Skattedirektoratet nå også stilt spørsmål ved om dere kan påberope dere gjeldende mva-fritak for den trykte utgaven. Vi avventer en avklaring på dette, se vårt svar til spørsmål 3 ovenfor.

Spørsmål 9:

Vi har begynt med digital utgave, som kun er et servicetilbud til våre abonnenter. Vi selger det ikke på noen måte, men vi ønsker at abonnenter skal kunne velge å lese magasinet digitalt. Regner med at vi fortsatt går under mva-fritaket, så lenge vi holder oss til 80-20-regelen?

Svar: Nei. 80-20 regelen gjelder omsetning til betalende abonnenter kontra løssalg, og har ikke noe med digital utgivelse å gjøre. Dersom digital utgave deles ut til betalende abonnenter, og man ikke er en forening, må en del av abonnementsavgiften avgiftsberegnes. For hvor stor del det gjelder vises til vårt svar ovenfor til spørsmål 4.

Spørsmål 10:

Vi er en forening som utgir et viktig fagtidsskrift. Nå vurderer vi å skille det ut i en selvstendig juridisk enhet. Har det noe å si for mva-håndteringen vår? 

Svar: Ja, at produksjon og distribusjon av et tidsskrift legges i en egen juridisk enhet, får betydning for mva slik situasjonen er i dag, se vårt svar på spørsmål 3 og 8 ovenfor.