I innspillet belyser Brand Barstein, Guro Kleveland, Kjellbjørn Karsrud og Audun Vinger & Filip Roshauw musikkmedienes samfunnsoppdrag og redaksjonenes utfordringer. Brand Barstein, redaktør i Fagpressen-bladet Kontekst, er initiativtaker.

«Det er vår udelte mening at musikkmedienes økonomiske situasjon på ingen måte lever opp til det samfunnsoppdraget musikkmediene har», står det i innspillet.

«I Norge satser man på et frodig og mangfoldig kulturliv. Dette mangfoldet av musikere, utgivelser, konserter og prosjekter fører til større trykk på de ulike musikkmedieredaksjonene. Om musikken skal være levedyktig, må også musikkredaksjonene være det. Det er viktig for dem som utøver musikk og for publikum, at det finnes redaksjoner som utøver kritiske refleksjoner innen alle musikksjangre».

Redaktørene peker på utfordringer knyttet både til støtteordningenes krav til eierskap, dekningsområde og publiseringsfrekvens, og i flere tilfeller utgivers mandat om å finansiere en redaksjon.

– Hensikten med dette innspillet er likevel ikke å syte over for lite penger her og der, selv om det naturligvis er en stor faktor i arbeidshverdagen, sier Brand Barstein i Kontekst.

– Musikkmediene har en unik rolle i formidlingen av musikk – både når det gjelder utøvere, utgivelser og fremførelser. Det er en fortrolighet mellom redaksjon og publikum som er skjør. Musikkmediene har også andre forutsetninger enn hva kulturredaksjonene i breddemediene har, og en annen funksjon enn hva andre mer kommersielle eller persondrevne kulturmedier har. Når musikkfeltet nå skal settes i sammenheng, er det helt naturlig at dybdemediene innen musikk representeres, sier Barstein.

Behovet for synlighet er stort

Innspillet viser også til utfordringer knyttet til blant annet åndsverk, opphavsrett, formidling, arkivering og «uhildede frilansere».

– Musikken som skapes og omgir oss, trenger å bli reflektert over, diskutert, kritisert. Vi vet at landets kulturredaksjoner er nedskalert de siste tiårene. Samtidig har musikklivet vårt vokst enormt – vi har et historisk rikt og mangfoldig musikkliv i Norge. Dermed er også behovet for å synliggjøre og diskutere stort, noe dybdemediene som dem vi representerer, har et særskilt ansvar for. Det gjelder både kunstnerisk og musikkpolitisk, sier Guro Kleveland, redaktør i Ballade, i en pressemelding.

Om Musikkutvalget og NOU

Musikkutvalget skal våren 2025 levere en sluttrapport i form av en norsk offentlig utredning (NOU) til Kultur- og likestillingsdepartementet.

I sluttrapporten skal utvalget gi en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng.

Regjeringens mål med utredningen er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet.

Disse er medlemmer i utvalget:

Torgeir Uberg Nærland, Tone Østerdal, Bjarne Dæhli, Samsaya Sharma, Torger Jenssen Kielland, Anders Rønningen,Tove Karoline Knutsen, Geir Steen-Olsen Luedy, Sigrun Tara Øverland, Kim Wigaard Johansen, Lene Furuli, Trude Marit Risnes, Thomas Tvedt, Christina Hætta, Lávre Johan Andersen Eira.

Sekretariat: Anja Nylund Hagen, medieviter og Mari Opsahl, statsviter.