Momsfritak og medielov samler medieriket

Momsfritak og medielov samler medieriket

Styreleder Erik Nord skriver om nye digitale utviklingsmuligheter for fagmediene, nå som medieansvarsloven og mva-fritaket er på plass . (Foto: BN).

Del: 

12. mai i år vedtok Stortinget endelig Medieansvarsloven og sidestilte dermed alle redaktørstyrte norske medier mht redaksjonelle rettigheter og plikter.

Av Erik Nord, styreleder i Fagpressen

Loven har allerede rukket å bli en del av den løpende mediedebatten, blant annet nå sist gjennom fokus på hvorvidt det er klokt at medieeiere bruker ytringsfriheten til å kritisere egne mediers redaksjonelle vurderinger.

For fagpressen er den nye medieansvarsloven en viktig milepæl. Loven sidestiller nå alle norske medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse, som det heter i loven.

Sammen med det nylig vedtatte digitale momsfritaket for dybdejournalistikk, bidrar loven til å «oppheve» skillet som har vært mellom dagspressen og fagpressen, og samler landet til ett medierike.

Loven omfatter ikke medier som har markedsføring som hovedformål, eller brukergenerert innhold.

Loven kommer ikke uten klare forpliktelser. Forpliktelser vi som fag- og dybdemedier må være oss bevisst. Mediene har en plikt til å ha en redaktør, og den redaksjonelle uavhengigheten lovfestes for både eiere og redaktører i dagspresse og fagpresse.

Redaktørene skal lede den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål, innenfor mediets formål og grunnsyn. Samtidig understrekes det at eier eller utgiver ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, eller få innsyn i innhold før det er publisert. Publikum skal være trygge på at redaktørene ikke er styrt av eierne i de daglige redaksjonelle valg.

Med de klare redaksjonelle rettighetene følger også et ansvar for innholdet. Redaktøren er straffeansvarlig for publiseringen av alt redaksjonelt innhold. Straffeansvaret kommer til uttrykk blant annet ved krenkelser av privatlivets fred, ærekrenkelser og/eller hvis mediet uaktsomt har framsatt en ytring som forvolder en annen skade eller økonomisk tap. Her vises det til reglene i skadeserstatningsloven.

For redaktør er eventuell straff begrenset til bøter eller fengsel inntil seks måneder, mens et mulig erstatningsbeløp kan bli langt høyere avhengig av sakens alvorlighetsgrad.

Eier eller utgiver kan også tilsvarende være erstatningsansvarlig.

Redaktøren, eller den som handler på vegne av redaktøren, kan bare straffes for ulovlig brukergenerert innhold i mediet dersom han eller hun har pubisert dette bevisst.

Les også: