Hans Hjellemo (1958-2023) døde av kreft på Lovisenberg sykehus 31. august.

I 1984 ble redaktøren Hans Hjellemo i Bjarne H. Reenskaugs Forlag (i dag Ask Media, Norges største fagpresseforlag) oppdaget av Norges Handels- og Sjøfartstidende og hentet til avisen av redaktør Jan Erik Knarbakk. Med glede og redsel fikk reklamebransjen en sulten og kunnskapsrik journalist som fulgte både byråer og ledere tett. Han var landets første dagspressejournalist som dekket reklamefolkets bevegelser og resultater.

Hans var en viktig bidragsyter til at «Sjøfarten» ble opplagsvinneren Dagens Næringsliv. Han levde til fulle opp til sjefredaktør Kåre Valebrokks mantra: «Redelig, men ikke kjedelig». Muligheter ble gitt dem som turte. Det gjorde Hans. Blant annet fikk han, i sterk konkurranse med mange av sine kollegaer, «sommerjobb» som avisens London-korrespondent i 1987.

Hans var en pioner innen mediejournalistikk. Han bygget egenhendig opp Dagens Næringslivs journalistikk på feltet, først som enslig hardtarbeidende journalist, senere som del av Etter Børs-redaksjonen, som hadde Hans som sin første og viktigste forutsetning og inspirasjonskilde. Han hadde et svært bredt kontaktnett i medie- og reklamebransjen og nøt tillit i alle leirer.

Hans var født med cerebral parese og hadde sine motbakker i livet, men han taklet funksjonshemmingen med ukuelig optimisme, imponerende pågangsmot, humor og selvironi. Til mektige kilder sa han: «Du behøver ikke snakke høyt og sakte. Det er bena mine og ikke hodet det er noe galt med.»

Hans hadde et sprudlende, smittende humør, som han velsignet alle i DN-huset med. Det var alltid liv og røre og latter der Hans var. Han var en mester i å fortelle gode historier om situasjoner og mennesker han hadde møtt i sitt rikholdige liv som pressemann. Hans delte generøst, alt fra kunnskap til sin hjemmebakte ostekake.

Tusen takk, Hans, for lyset, gleden og regnbuefargene du spredde så generøst rundt deg.

Det var en fest!!

Hvil i fred.

På vegne av Dagens Næringslivs veteraner

Bjørgulv Braanen, Magne Otterdal og Ingrid Schiefloe