Av  Elin Floberghagen, generalsekretær Norsk Presseforbund; Dag Idar Tryggestad, leder Norsk Journalistlag; Randi Øgrey, adm. direktør Mediebedriftenes Landsforening og Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær Norsk Redaktørforening

En samlet norsk presse stiller seg bak søksmålet som Stiftelsen Tinius og Varden-redaktør Tom Erik Thorsen har tatt ut mot staten. Hensikten er å få domstolprøvet Etterretningstjenestens nye overvåkingslover. Saken starter i Oslo tingrett mandag 2. desember.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening har gått inn som partshjelpere i dette søksmålet fordi vi er bekymret for hvordan det nye lovverket rammer ytringsfriheten, journalistikken og kildevernet. Vi frykter at de nye lovbestemmelsene vil ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten – at færre tør å ytre seg eller å ta kontakt med journalister. Dermed mister mediene sentrale kilder til informasjon, og samfunnet går glipp av viktige saker og debatter.

Etter at lovendringene ble vedtatt av Stortinget sommeren 2023, kan e-tjenesten nå følge med på, lagre og søke i all kommunikasjon som går mellom norske borgere via utenlandske servere, så lenge det er viktig nok for etterretningen.

Vilkårene for at e-tjenesten kan starte innhenting og søk er for vage og lite presise. Det bør bekymre alle, uansett posisjon. Det er en direkte trussel mot kildevernet som et helt grunnleggende prinsipp i et fritt og demokratisk samfunn. For journalister og redaktører er kildevernet hellig. Det sikrer at de redaktørstyrte mediene kan utøve sitt samfunnsoppdrag, og det sikrer at vi som befolkning får helt vesentlig informasjon.

All behandling av data som kan påvirke kildevernet, må kontrolleres av domstolene. Det gjelder både fordi slike data kan avsløre kilder, og fordi usikkerhet rundt disse spørsmålene vil kunne påvirke fremtidige kilder som ikke tør ta kontakt.

I Rolfsen-saken fra 2015, som gjaldt PSTs beslagleggelse av materiale fra filmskaper Ulrik Rolfsen, konkluderte Høyesterett med at beslagleggelsen var et ulovlig inngrep i kildevernet. Men – som også Høyesterett påpeker – skaden hadde jo allerede skjedd:

Sentrale kilder hadde trukket seg da politiets ransakelse og beslagleggelse av upubliserte opptak ble kjent.

Overvåkingens skille mellom «innenlands- og utenlandskommunikasjon» har liten relevans i den digitale verden – også når det gjelder kildevernet.

Stadig oftere samarbeider redaktørstyrte medier i prosjekter på tvers av redaksjoner og landegrenser. Det samme gjelder kommunikasjonen mellom journalister og deres kilder.

E-tjenesten vår skal selvfølgelig kunne forebygge og avdekke trusler mot vår nasjonale sikkerhet og vårt demokrati. Men vi må passe på at virkemidlene ikke går for langt. I en tid med krig og konflikt er det fristende å velge løsninger som gir sikkerhetsmyndighetene stadig flere muligheter for å overvåke og lagre informasjon om borgerne. Da må vi samtidig minne om hva som står på spill – at vi skader det norske demokratiet. I et demokrati er det innbyggerne som skal overvåke myndighetene. Ikke omvendt.

Vi er privilegerte i Norge – vi har et åpent samfunn med høy grad av tillit. Vi troner på toppen av demokratiindekser som måler presse- og ytringsfrihet. Dette er verdier vi sammen må hegne om og ikke ta for gitt. I forsøket på å beskytte samfunnet, risikerer vi paradoksalt nok å gi slipp på våre viktigste demokratiske verdier.

Ytringsfrihet og et sterkt kildevern er grunnpilarer for frie medier. Å beskytte disse verdiene er presseorganisasjonenes viktigste oppgave. Når staten vedtar lover som truer disse verdiene, er det vår plikt å si fra.