Fagpressen får mange spørsmål nå fra usikre medlemmer, om deres utgivelse er innenfor søkekriteriene, etter at ordningen ble åpnet for flere fagpresseutgivelser.

– I vårt høringssvar oppfordret Fagpressen departementet om å tydeliggjøre forskriften, slik at avgrensningen ble tydeligere. Dessverre fikk ikke vårt innspill om tydeliggjøring gjennomslag. Det betyr at det er Medietilsynet og deres nedsatte «fagutvalg for innovasjons- og utviklingstilskudd» som må vurdere hver enkelt søknad opp mot forskriften, forklarer Per Brikt Olsen.

Glad for utvidelsen – men...

Fagpressen er glad for at kulturminister Annette Trettebergstuen så tydelig sier at det er åpnet for at «flere fagmedier nå kan komme innenfor ordningen». Departementets beskrivelse av hvor viktig dybdejournalistikken er for samfunnsdebatten, viser tydelig vilje og aksept for å gi støtte til utvikling av tematisk journalistikk. Men siden teksten i forskriften er såpass vag, trengs praksis slik at vi kan forstå hvordan tilsynsmyndigheten konkret vurderer avgrensningen.

I Medietilsynets søkeportal står denne introduksjonsteksten:

"Det er nyhets- og aktualitetsmedier som har som hovedformål å produsere journalistikk og formidle nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til befolkningen som kan søke tilskudd fra denne ordningen. Medier som hovedsakelig driver med reklame eller markedsføring, eller som er rettet mot medlemmer eller tilsatte i bestemte foreninger/selskap, kan ikke få tilskudd.

Mediet må videre inneholde et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Tilskudd blir ikke gitt til medium som hovedsakelig består av annonser, innhold om ett eller noen få samfunnsområder eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.

Mediet må ha en ansvarlig redaktør med status som svarer til paragrafene i Redaktørplakaten."

Fagpressens vurdering av medlemsmedier

Fagpressen opplever at forskriften avgrenser mot medlemsutgivelser på papir og nett som hovedsakelig blir distribuert til medlemmer. Medlemsutgivelser som er åpne for allmennheten, og har uttalt mål om å nå allmenheten i tillegg til egen bransje, oppfatter vi som søkegode innenfor forskriften.

Brukertallene målt gjennom Kilkaya og Fapressens Toppliste viser at det nettopp er disse foreningseide nettpublikasjonene som dokumentert benyttes av allmennheten.

– Det er også i stor grad disse mediene som siteres hyppig i breddemediene og danner grunnlag for offentlig debatt, hver dag, påpeker Per Brikt Olsen.

Fagpressemedier som ikke har sitt utgangspunkt i medlemsorganisasjoner, vil bli behandlet som alle andre medier i ordningen.

Avgrensning relatert til mediets innhold

Mediets innhold er det andre kriteriet som skal vurderes. For å vurdere hvordan dette skal forstås, har Fagpressen sett på listen over mottakere som har mottatt både driftsstøtte og innovasjonsstøtte tidligere. I tillegg har vi sett på departementets begrunnelse for endringen i forskriften.

Slik vi oppfatter det, har Kulturdepartementet gitt tydelige retningssignaler, når de har skrevet begrunnelsen om viktigheten av dybdejournalistikk med utgangspunkt i smalere samfunnsområder rettet mot allmenheten. Men siden forskriften ikke er tydeligere, så vil dette bli en vurdering. Medietilsynet er med andre ord satt til å lage presedens for området, slik vi oppfatter det.

Departementet beskriver selv i sitt høringsnotat at det er innholdet som må være avgjørende:

«Videre foreslås det å presisere at publikasjonen må ha et innhold som er innrettet mot et allmennt publikum, og ikke et snevrere interessefellesskap, som for eksempel fag- eller bransjefellesskap. Med dette menes ikke at innholdet må være rettet mot eller være relevant for alle og enhver, men at innholdet må være forståelig for den allmenne borger og ha offentlig interesse utenfor den smale nisjen/bransjen publikasjonen skriver om og for. Publikasjoner som dekker én næring eller bransje, vil etter dette kunne få tilskudd etter ordningen, forutsatt at publikasjonens journalistiske dekning er innrettet mot et allment publikum.»

Fagpressen opplever at forskriften og departementets beskrivelse er forskjellige. Samtidig ser vi at Medietilsynet allerede praktiserer et skjønn når bredden i innholdet skal vurderes.

– Nå har departementet tydelig beskrevet at man fra et smalere utgangspunkt vil være søkegod så lenge dekningen er innrettet mot et allmennt publikum, sier Olsen.

Viktig med godt gjennomarbeidede søknader

De aller fleste fagmedier driver med fortløpende aktualitetsjournalistikk innenfor sin sektor. De aller fleste publiserer også bredere anlagte nyhetssaker som nettopp fører til debatt innenfor flere samfunnsområder.

Fagpressen mener det er viktig at søknader om innovasjonsstøtte er grundige. Nettopp av den grunn inviterte vi leder av IJ, Siri Skaalmo til Fagpressedagen i fjor, for å fortelle om hva som kjennetegner gode søknader.

Her finner du Siri Skaalmos presentasjon.

Fristen for å søke innovasjonsstøtte er 17. februar kl. 22.00.

Her er Medietilsynets søkeportal for innovasjons- og utviklingstilskudd.

Ta kontakt med oss i Fagpressen hvis noe er uklart. Vi vil bistå så godt som mulig, men kan selvsagt ikke svare med to streker under svaret.