Er det for mye journalistikk om Barentsregionen? Hvis svaret på det er nei, bør eier snarest finne veien ut av konfliktene som har oppstått i Barents Observer.
Adm. direktør Elin Floberghagen tar opp konflikten i Barents Observer i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag. 

Konflikten i Barents Observer fortsetter.  Styret har sagt opp redaktøren, og viser til at det er en personalsak. Det skjer etter flere måneders diskusjon om hvorvidt de fortsatt skal følge redaktørplakaten og drive et journalistisk medium eller ikke.
Utgiverne av Barents Observer er dessverre ikke de eneste som vurderer egen kommunikasjonsstrategi opp mot behovet for en redaksjonell satsing. Det er åpenbart eiers rett å la være å gi ut et medium som redigeres etter presseetiske normer, men særlig klokt er det ikke.
Krav til fakta, kildekritikk og synliggjøring av uavhengighet er viktige bærebjelker for at folk skal oppfatte mediet som troverdig.  Når mediet også har Russland med i sitt dekningsområde, forsterkes dette behovet. Et land som aktivt hindrer journalister i å komme frem med sitt budskap, trenger åpenbart ikke bli inspirert i negativ retning av norske utgivere.  

Eierne bør stille seg noen viktige spørsmål:
Er det god nok og troverdig nok mediedekning av viktige nordområde- og Barentsspørsmål i andre norske medier? Hvis svaret på det er nei – hvordan kan eierne bidra til å øke kunnskapen rundt disse sakene?
Jeg mener svaret er åpenbart. De bør fortsette å gi ut et redaksjonelt medium, og de bør snarest rydde opp i det som ser ut som et angrep på uavhengigheten.
I Fagpressen har vi lang erfaring med engasjerte utgivere, både i det offentlige og det private. Engasjerte utgivere som mener det er viktig å finansiere og legge til rette for journalistikk om viktige samfunnsspørsmål, og som klarer å skille dette fra sin egen informasjonsvirksomhet. Dette gjør de fordi de har tro på journalistikkens troverdighet – og på at denne kan sette dagsorden i debatten.
Konflikter som måtte oppstå mellom redaktør og utgiver løses ofte gjennom en vurdering av formålet med utgivelsen, og ikke minst en tydeliggjøring av henholdsvis utgivers og redaktørs ansvarsområder. Ofte er det ukunne eller direkte personkonflikt som kan komme i veien for et seriøst og profesjonelt eierskap.
Jeg håper utredningen Thor Woje skal legge frem for eierne av Barents Observer særlig legger vekt på hvorfor det er behov for et redaksjonelt medium som dekker Barentsregionen, på et journalistisk, etisk og fritt grunnlag.